Å bruke vindenergi på større skip er mildt sagt en utfordring, og få konsepter har så langt havnet på vannet.
Samtidig har stadig strengere miljøkrav fått gründere og større selskap til å snuse på flere vind-teknologier.
14 rotorseil er i operasjon på skip i dag. Fire av dem er produsert i løpet av de siste 12 månedene, noe som viser at teknologien nå gjør sitt første inntog i markedet.
Her er en liste over syv interessante og tidvis spektakulære konsepter som benytter seg av vindkraft. Dette er ikke en rangert eller uttømmende liste, men et utvalg av konsepter som benytter seg av én av de syv hovedteknologiene innen vindkraft på skip.
Har du innspill til flere konsepter du mener bør være med på listen kan du sende til: adrian@tu.no.
7. Skipet som aldri blir bygget: Orcelle
Selv om dette skipet aldri vil bli bygget, mente konseptutviklerne i Wilh. Wilhelmsen selv at den hadde stor betydning for bransjen.
De begynte å utvikle konseptet allerede i 2005, og puttet inn all den teknologien som kunne tenkes å bidra til et nullutslippsfartøy: Vind, sol, bølger, brenselcelle og pentamaranskrog.
I 2015 uttalte teknisk direktør Per Brinchmann i Wilh. Wilhelsen følgende til TU:
– Vi har alle en drøm om «the giant leap», men vi kommer ikke utenom to lover: fysikk og økonomi. Vind, solceller og høsting av bølgeenergi er mulig på mindre skip, men ikke effektivt på så store skip som vi operer.
Selv om de ikke vurderer det som bærekraftig ennå, er ikke drømmen om nullutslipp lagt død hos Wilh. Wilhelmsen. Men den vil trolig ta en noe annen form enn ES Orcelle.
6. Russisk milliard-yacht og lasteskip med seil
I fjor kjøpte den russiske milliardæren Oleg Burlakov yachten «The Black Pearl» for 200 millioner amerikanske dollar. Det tilsvarer godt over 1,7 milliarder norske kroner med dagens kurs.
Yachten er 106,7 meter lang og har tre master med seil på 2.900 kvadratmeter. Mastene er satt opp i en såkalt DynaRig som gjør at seilene kan fjernstyres elektronisk, og de kan settes eller reves på syv minutter.
Andre som har brukt DynaRig-oppsettet er selskapet Sailing Cargo, som har utviklet et konsept for det som kan bli en hel serie med lasteseilskip.
«The Black Pearl» ble lansert i 2016 og skal kunne krysse Atlanteren på 20 liter diesel. Den kanskje viktigste teknologien for å spare drivstoff er at skipet bruker hastigheten gjennom vannet mens det seiler til å generere energi med justerbar propell (variable pitch-propeller) - energi som kan lagres i større batteripakker om bord.
Yacthen har en toppfart på 30 knop.
5. Drageflyving på lasteskip
Tyske Skysails vil gjøre tankskip om til drageflyvere. De bruker seil som ligner en paraglider til å dra skipet fremover, og dermed senke drivstoffbruket.
Seilet heves av en teleskopisk mast i løpet av rundt 20 minutter, og justeres så automatisk etter vindforholdene av en computer om bord. Seilet kan slippes ut til å nå en høyde på maksimalt 420 meter.
Det største fartøyet som har testet ut konseptet er bulkskipet Agia Marina med sine nær 28.500 dødvekttonn. Seilet skal kunne bidra med en ekstra fremdriftskraft på rundt 2.000 kW, og dermed kunne redusere drivstoffobruket med opp mot 35 prosent under ideelle seilingsforhold.
.jpg)
4. 305 meters cruise-trimaran
305 meter lang og 60 meter bred - STX Europe sitt seilprosjekt er om ikke annet spektakulært. Cruiseskipet er en slags dobbel trimaran - skipet har til sammen fem skrog, men er formet som en trimaran (tre skrogs-skip).
Den har også fem enorme master med STX sine egne patenterte seil på 12.440 kvadratmeter. I tillegg til vinden er det fire dual-fuel LNG og diesel-elektriske generatorsett som står for fremdriften.
Arbeidet med konseptet startet i 2007 og er fremdeles på konseptstadiet. Men STX Europe jobber stadig med å utvikle konseptet i samarbeid med Stirling Design International. Skipet er tenkt å kunne huse over 3.000 gjester og et mannskap på 1.000.
På det øverste dekket er det lagt opp til 8.300 kvadratmeter solcellepanel. Den totale vekten er beregnet til 105.000 dødvekttonn.
3. Autonomt seilskip uten seil
Et seilskip uten seil - slik kan konseptet til Terje Lade kort forklares.
Det er selskapet hans, Lade AS i Ålesund, som star bak konseptet «Vindskip» med vind som supplement til LNG-drevet motorkraft. Skroget både over og under vann er inspirert av flyvinger og seil.
Vinden utnyttes på samme måte som i speedseiling - det fungerer altså best når en seiler inn i vinden.
.jpg)
Avhengig av vindretning og vinkel, vil det oppstå undertrykk på den ene siden som hjelper til med å «suge» skipet framover. Drivstoffutgiftene kan reduseres med 60 prosent, ifølge simuleringer som selskapet har fått gjennomført ved Stadt Towing Tank.
Skipet designes for å krysse Atlanterhavet autonomt og frakte elbiler mellom Tyskland, USA og Mexico.
Her kan du lese mer om skipet.
2. NCE Maritime Cleantechs cruiseskip
Verdens største cruiserederier, Carnival og RCCL, la hodene i bløt sammen med klyngesamarbeidet NCE Maritime Clean Tech for å møte framtiden krav til nullutslipps cruiseskip.
Resultatet ble lansert på SeaTrade i Miami i USA 10. april, og er basert på solceller, vind og brenselceller som bruker hydrogen.
Dette ultramoderne skipet vil ha faste, rigide seil dekket med solceller. I en konseptversjon med plass til 2000-3000 passasjerer, har de beregnet en om lag 5000 kvadratmeter stor seilflate, dekket med 10.000 kvadratmeter solceller.
1. Gode gamle: Flettner-rotor
Til sist har vi teknologien som faktisk har kommet seg inn på markedet.
Hittil har seks skip fått installert til sammen 14 slike rotorseil, kalt Flettner-rotor etter den tyske ingeniøren og oppfinneren Anton Flettner. Bant skipene som nå seiler med rotorvindkraft og utnytter Magnus-effekten er Maersk Pelican, Viking Grace og E-ship 1.
Kina er også i ferd med å bygge et skip med Flettner-rotor. Kort fortalt bidrar rotorene til undertrykk på én av sidene, noe som gir fartøyet et drag i riktig retning.
Norsepower har opplyst at gevinsten med rotorseil inntrer ved cirka åtte knop og oppover. Skipet må være over 80 meter langt og ha god stabilitet. På store skip med god dekkplass, som på tankskip, kan det være plass til flere rotorseil.
Norwepower har utviklet tre modeller, alle med et 6:1-forhold i høyde og diameter. Den største modellen, som ble installert på Maersk Pelican, er 30 meter høy og fem meter i diameter.
