De nær 4000 m 3 olje som lakk ut under lasting av Navion Britannia på Statfjordfeltet i går kommer til i piskes ned i havet på grunn av sterk vind og høye bølger.
– På grunn av uværet kommer oljen til å løse seg opp og synke til bunns, mener Per Erik Iversen i Statens forurensingstilsyn, SFT.
Sannsynligheten for at oljen når land er liten både på grunn av vindretningen, og fordi den sterke havstrømmen som går langsmed norskekysten vil føre olje nordover.
– Oljen kommer til å fortynnes kraftig og spres over et stort område før den synker til bunns. Selve lekkasjen kom på et gunstig tidspunkt da det ikke er stor aktivitet i havet på denne tiden, sier Per Erik Iversen.
– Uansett er mengden olje liten i forhold til de store vannmassene som finnes i Nordsjøen og Norskehavet.
Inn i næringskjeden
Oljen er ikke skadelig for bløtdyr og vegetasjon som finnes på havbunnen.
Iversen regner med at skadevirkningene blir små og at mye av oljen kommer til å bli fortært av oljespisende bakterier og plankton som finnes naturlig i havet.
– Vi vet at hydrokarboner naturlig lekker ut fra havbunnen og at disse danner næringsgrunnlag for bakterier og plankton, som igjen spises av bløtdyr, skalldyr og fisk, sier Iversen.
Skader ikke fisk
Havforskningsinstituttet sier i en pressemelding at det er ikke fiskeegg eller fiskelarver i området hvor det var oljeutslipp.
Det innebærer at utslippet trolig ikke vil gjøre noen stor skade på fisken som lever i området.
Makrellen har et overvintringsområde nær bunnen her, men på 170 meters dyp vil den trolig ikke bli berørt av utslippet.
Voksen fisk beveger seg dessuten bort fra farer, og vil derfor unngå skader. Det er også en del stor sei, kolmule og annen bunnfisk som torsk og lange nær bunnen i området. Havforskningsinstituttet venter heller ikke at disse artene skades av utslippet.
84 000 tonn Gullfaksolje i havet
5. januar 1993 forliste oljetankeren Braer utenfor kysten av Shetland, og slapp ut 84.000 tonn Gullfaks råolje, som er av samme kvalitet som Statfjord-oljen. Denne oljen er spesiell, fordi den kan synke til bunns, noe som gjør den til et potensielt problem på sjøbunnen.
Værforholdene var også svært uheldige. Vinden hadde sterk kuling/orkans styrke, noe som reduserte oppsamlingsmuligheten og økte nedblandingen av olje i vann.
I tillegg ble det brukt dispergeringsmidler, noe som ikke blir brukt for Statfjord-lekkasjen. På overflaten var det bare et lite oljeflak nær vraket. På grunn av vinden virvlet sedimentene opp, og kom i kontakt med oljen. Partiklene med olje sank deretter til bunns.
Etter Braer-grunnstøtingen sank 35-40 prosent av Gullfaks-oljen til bunnen (2-100 meters dyp), i et område som var 4 000 km 2 stort. Den sedimenterte oljen utgjorde et problem i lang tid for fiskerier som utnytter bunnlevende ressurser.
Kortvarig virkning
Det ble observert ikke-dødelige konsentrasjoner av olje i vevet (PAH) hos store mengder oppdrettsfisk på vestsiden av Shetland (The Scottish Office 1993). Om lag 20 % av oppdrettsanleggene for laks ble truet av oljen.
Denne opphopningen av olje i fiskekjøttet (bioakkumulasjon/bioakkumulering) er ikke varig, og etter noen uker var konsentrasjonene i vevet på vei tilbake til bakgrunnsnivået i takt med at oljen i vannet avtok.
All oppdrettsfisken ble besluttet slaktet og 2 årsklasser (1991 og 1992) av laks ble besluttet destruert. Omsetningsforbudet ble opphevet etter 1 år.
Utslippet hadde svært liten påvirkning på villfisk i området, og restriksjonene på fangst av villfisk ble opphevet etter 3 måneder. Man observerte ikke effekter på veksten på sildelarver (10-30 mm) i oljeforurensete områder.
I tråd med at mye olje nådde sedimentene, varte effekten lenger ved bunnen, og begrensninger for skalldyr ble opphevet gradvis (senest i 2000, 7 år etter forliset). Hummer som graver (Nephrops) forble forurenset av olje i over fem år, mens hummer som ikke graver seg ned (Hommarus) skilte ut PAH-forurensningen i løpet av en måned.
Det er ifølge Akvaplan-NIVA og NORUT ikke observert langtidseffekter på markedsandelene for eksport av fisk fra Shetland etter Braer, verken i form av reduksjon av Shetlands andeler, eller i form av økning av norske andeler.
Kilde: Nofo
