For første gang deltar syv studenter fra Universitetet i Oslo i den internasjonale forskningskonkurransen International Genetically Engineered Machine (iGEM).
Konkurransen går ut på å sette sammen gener på måter som gir dem egenskaper de tidligere ikke har hatt.
Vil lage organer
– Prosjektet vårt går ut på at vi skal lage et system som satt på spissen kan brukes til å lage organer, forteller Elina Melteig, som er en av deltakerne i prosjektet.
Melteig går selv siste året på en master i nanoteknologi, og synes det er utrolig morsomt å få være med i en såpass stor internasjonal konkurranse med over 200 konkurrerende lag fra hele verden.
Hun forteller at hver gruppe får utdelt en verktøypakke med genetiske deler som tidligere lag har designet.
– Vi har ikke planer om å lage selve organet i denne omgangen. Målet er å lage et system som hjelper ulike bakterier å samarbeide og kommunisere for å oppnå konkrete oppgaver og dermed få bakterier som er strukturert som organer, forklarer hun.
Les også: Norsk tare kan gjøre at fett ikke tas opp i kroppen
Samlebåndmetoden
Bakterien studentene jobber med heter E.coli, og er en normal tarmbakterie. Studentene vil gi denne bakterien evnen til å binde seg til hverandre.
– Vi ønsker å programmere bakterien til å ikke kunne klare seg alene. Det er nødvendig for å kontrollere veksten, men også for å sørge for at vi ikke får bakterier på avveie som starter egne kolonier. Med en kontrollert vekst kan vi lage kolonier med flere typer bakterier som henger sammen i en bestemt rekkefølge. Vi kan da gi bakteriene ulike egenskaper slik at hver bakterietype kan betraktes som en type vev i et organ hos mennesker, forteller Melteig.
I studentenes prosjekt har de gitt den samme E. coli-varianten to ulike egenskaper.
– I prinsippet vil man kunne lage flere varianter alt ettersom hva man vil oppnå. Vi vil først og fremst få systemet med kontrollert bakterie-organisering til å fungere. Deretter kan man spekulere i hvilke egenskaper man kan gi bakteriene, sier Melteig.
På den måten kan bakterieorganet få flere funksjoner enn enkeltbakterier har i dag.
– Se for deg et samlebånd hvor én prosess skjer i én bakterie. Produktet sendes videre til neste bakterie i kolonien som har andre egenskaper og dermed kan ta prosessen videre. Det vil gjøre det mulig å få bakterier til å lage produkter som krever flere steg, forklarer hun.
Les også: Har snudd aldringen i cellevev
Motiverende og lærerikt
Alle lagene skal presentere resultatene fra arbeidet sitt i Boston i november. Det vil da deles ut priser for de ulike resultatene og være muligheter til å møte andre studenter fra hele verden.
Melteig sier det utenom selve arbeidsoppgaven er utrolig givende og lærerikt å være med i denne type konkurranse.
.png){kind=logo}
– Å konkurrere med andre studenter er utrolig inspirerende. Det oppstår mange gode idéer når vi er tvunget til å tenke nytt. Denne type konkurranser bidrar dessuten til å skape innovasjon, motiverende læringsmiljøer, sier hun.
Laget er satt sammen av studenter fra ulike fagfelt.
I tillegg til molekylærbiologi og nanoteknologi er det studenter fra biokjemi, farmasi og informatikk.
Les også:
Tror organproduksjon er rutine innen ti år
3D-teknologi skal bidra til operasjoner som belaster kroppen mindre
