LANDETS KRAFTFOREDLENDE industri har i dag langsiktige og gunstige kraftavtaler med Statkraft SF. Mange av avtalene går ut de nærmeste år. Industrien vil etter avtalenes utløp bli eksponert for markedspris, som i følge dem selv, vil knekke deler av bransjens eksistensgrunnlag.
Forskningssjef Torstein Bye i Statistisk sentralbyrå hevder at utløpet av dagens industrikraftavtaler vil frigjøre 15 TWh/år i markedet, og avblåser kraftkrisen.
Administrerende direktør i Prosessindustrien Landsforening (PIL) avviser utspillet og viser til politiske ønsker om opprettholdelse av industrien. Politikerne hevder gasskraftutbygging kan løse problemet.
Selv med positiv innstilling både til gasskraft og industri, blir det vanskelig å følge med. Lønnsom gasskraftutbygging krever en gjennomsnittlig kraftpris på 22-25 øre/KWh - gjerne mer med dagens gasspriser. Dette er priser som gjelder før effekten av eventuell CO2-rensing eller kvotekjøp medregnes. Hvordan kan gasskraft til 25 øre/KWh løse behov for kraft til 10 øre lavere pris?
Noen hevder løsningen ligger i at industrien, som stor og sikker kraftkunde, oppnår nye gunstige kraftavtaler. Selv om store og sikre kunder er viktige for realisering av kraftprosjekter, er det likevel tvilsomt om forhandlingskraften kan lukke et gap på 10 øre/KWh.
Gasskraftutbygging øker tilbudet av kraft. Noen håper dette kan redusere markedsprisen ned mot "riktig" nivå for industrien. Dersom PILs administrerende direktør har rett i at prisen bør ned til 17 øre/KWh, hvem tror du da vil bygge ut gasskraftanleggene ?
Industrien bør nok hovedsakelig støtte seg til egen evne til å tåle høyere kraftpriser, samt noe politisk velvilje. En kombinasjon av dette vil kunne redde store deler av industrien. Gasskraftanlegg bygges når prosjektene er gode nok og forventet kraftpris er høy nok, men kan ikke være redningsplanken for den delen av norsk industri som trenger kraft til gårsdagens priser.
Tommy Rudihagen
Ansvarlig redaktør
