– Vi ønsker å gi entreprenørene en økonomisk gulrot som gjør at de tar i bruk nye metoder for å redusere utslippene av klimagasser fra veiprosjektene våre helt fram til veianlegget skal åpnes, sier utbyggingsdirektør Kjell Inge Davik i Statens vegvesen i en pressemelding fra etaten.
Må rives etter brukollapsen på Tretten
10-30 % fra anleggsmaskiner og massetransport
Som Norges største landbaserte byggherre har Statens vegvesen et særlig ansvar for å bidra til at Norge når klimamålene i Parisavtalen om å kutte utslippene av klimagasser med minst 40 prosent i 2030 sammenlignet med 2005.
Vegvesenet legger lista høyere og har som mål å redusere de totale klimagassutslippene fra virksomheten med 50 prosent innen 2030.
Utslippene av klimagasser er store fra veiprosjekt. 10-30 prosent av utslippene kommer fra dieselforbruk fra anleggsmaskiner og massetransport. Resten av utslippene kommer i stor grad fra produksjon av materialer som betong, stål og asfalt.
– I tillegg må vi unngå å gå gjennom myrområder, som holder godt på CO2, sier Davik.
Mener klimaavgift har motsatt effekt
Løpende utvikling
Selv med effektiv framdrift kan særlig store veiprosjekter gå over flere år. Samtidig er det en rivende teknologisk utvikling med nye metoder som får ned utslippene av klimagasser.
.jpg)
– Vi ønsker å premiere entreprenørene som tar i bruk ny teknologi og forbedrede materialer som ikke er beskrevet i kontrakten. Det skal lønne seg økonomisk å bidra til lavere klimagassutslipp, sier Davik.
Klaget inn Vegvesenet – ga seg etter at de fikk «loser's fee»
Klimapisk og klimagulrot
Hvis klimaregnskapet viser bedre tall enn klimabudsjettet, skal entreprenøren få en ekstra klimabonus. På den andre siden skal entreprenører som får et dårligere klimaresultat enn budsjettert få et klimatrekk.
– Vi tar i bruk både klimapisk og klimagulrot, men pisken skal være mindre enn gulerota, sier Davik.
Klimakrav: Kostet 15 mill. ekstra å legge asfalt: – Det lever vi godt med
Bonus på kontrakter større enn 51 millioner
Statens vegvesen vil innføre klimabonusen i kontrakter høyere enn 51 millioner kroner. I kroner og øre legger Vegvesenet opp til en bonus på ti prosent av klimaresultatet.
For en kontrakt på 100 millioner kroner, og et klimagassresultat som er 20 prosent bedre enn klimabudsjettet til byggherren, vil entreprenøren får utbetalt en bonus på to millioner kroner. (0,1 x 100.000.000 x 0,2 = 2.000.000 kroner).
Vegvesenet følger med denne nye ordningen opp signalene fra Vegdirektør Ingrid Dahl Hovland om at klimavennlig veibygging skal lønne seg. Klimakrav i konkurransegrunnlag og kontrakter for veiprosjekt skal gjøre Vegvesenet i stand til å stille effektive og gjennomførbare krav om klimakutt.
Vegvesenet har innført klimabonus i utførelseskontrakter. Samtidig forsøker Vegvesenet ut ordningen i to totalentrepriser på E16 i Viken. Erfaringene som blir gjort her vil være viktig når Vegvesenet skal innføre klimabonus i veiprosjekter med totalentreprise. Målet er å gjøre dette i løpet av 2020.
Brua lages av deler fra oljeplattform – vedlikeholdsfri i 100 år
