Bergen: Bruk av avansert datateknologi kombinert med foto og laserscanning skal hjelpe geologene og geofysikerne til å forstå oppbyggingen av geologien i oljefelt bedre enn i dag.
– Disse nye verktøyene vi nå får til rådighet vil hjelpe oss til å kartlegge geologien i reservoarene langt mer nøyaktig enn tidligere. I en vanlig seismisk modell er nøyaktigheten kanskje så lav som 20 meter, mens vi kan gå ned under en meter med det nye utstyret, forteller forsker Jan Tveranger.
Fått av Hydro
Utstyret som skal hjelpe forskerne til å utvikle bedre og mer nøyaktige modeller, er skjenket av Norsk Hydro.
Det består av en laserscanner, et høyoppløselig fotoapparat og en differensiell GPS. Alt montert på et stativ. I tillegg har Hydro sjenket selve visualiseringsrommet med skjerm, projektører og datamaskin pluss programvaren.
– Vi har arbeidet lenge med å spesifisere ustyret og er glade for at det endelig er på plass. Nå har vi de samme muligheter som geologer og geofysikere i de store oljeselskapene til å modellere og tolke data, forteller professor Arne Skauge til TU.
Ut i felt
Geologene kan ta med seg utstyrsstativet ut i områder, felt, hvor geologien er til forveksling lik den vi finner i oljefelt på sokkelen.
Forutsetningen er at forkastningene er synlige i dagen, slik at de forskjellige lagene er synlige for det blotte øyet.
Området skannes fra flere posisjoner. Dataene lagres en tredimensjonal punktsky som konverteres til en tredimensjonalt modell av forkastningen. Samtidig som de skannes tas foto av området.
Usynlig
– Fotoet brukes for å legge på korrekte teksturer på modellen. Da blir det enklere å finne små tynne flater av hardere bergarter som kan hindre gjennomstrømningen i et reservoar. Disse flatene er ikke synlige med seismikk, men vi kan se dem ved å bruke denne teknikken, forteller stipendiat Håvard Drange Enge.
Han arbeider med å finne metoder for å forutsi disse flatene i reservoarene slik av oljereservoarene kan dreneres bedre.
– Det verste som kan skje er at en slik flate leder injeksjonsvann inn over oljesonen slik at olje i reservoaret kan ødelegges. Kan vi avdekke hvor disse tynne lagene ligger, er det langt lettere å finne gode dreneringstrategier for reservoarene, understreker Tveranger.
