ONS 2018, Stavanger: I seks år har Michael Skjold jobbet for å utvikle sin egen ide om en nyskapende teknologi for å tette oljebrønner på en sikker måte.
– Det har vært en spennende prosess. Jeg er så takknemlig for denne prisen for den er det endelige beviset på at teknologien vår er akseptert og vil bli kommersialisert, sier en nesten skjelvende Skjold til Teknisk Ukeblad etter prisutdelingen.
Olje- og energiminister Terje Søviknes understreket i sin introduksjon av årets innovasjonsvinner at nettopp P&A-teknologi (plug and abandonment) vil bli viktig for norsk sokkel som består av mer enn 5000 brønner. Og der mange allerede kan plugges permanent.
Men Interwells teknologi er ennå ikke testet på noen felt i Nordsjøen.
– Vi har testet teknologien på åtte brønner i Canada, England og Italia, sier Skjold som takker sin største eier Ferd for at de har skapt et teknologisk gjennombrudd.
Litt populært kan man si at Interwell har forsket og utviklet et produkt som gjør det mulig å tette en olje- og gassbrønn på en mest mulig naturlig måte. Det vil si at brønnen forsvinner i sitt opprinnelige reservoar.
- Kommentar: Schjøtt-Pedersen kjemper en tapt kamp – som i økende grad er pinlig for organisasjonen han leder
Høyenergisk metode
– Vi isolerer reservoarseksjonen i en oljebrønn med en høyenergisk metode. Vi smelter hele hullet ned igjen, nærmest som en menneskeskapt vulkan, sier Skjold.
Interwell bruker termitt, en blanding av aluminium og jernoksyd, som varmes opp til 3000 grader. En naturlig vulkan ligger ofte på rundt 1200 grader.
– Vi har en wireline, en slags skjøteledning om du vil, som på et signal antenner termitten og setter i gang smelteprosessen. Nå gjenstår det noen mulighetsstudier før vi kan få de nødvendige verifikasjoner. Dette er jo noe som aldri har vært prøvd tidligere, så noe av regelverket må endres, sier Skjold.
En viktig grunn til at juryen valgte Interwell er at den oppfyller kriteriene om at innovasjonsprisen skal gå til en nyskapende teknologi som sparer kostnader og er bærekraftig. Den vanligste pluggemetoden blant oljeselskapene har vært å bruke store mengder sement.
- Isolerte rør som ruster kan føre til storulykker: Utfordringen er at du ikke ser det (TU Ekstra)
På markedet neste år
Skjold sier at selskapet aldri hadde klart å komme fram til en patentert teknologi uten støtte både fra forskningsprogrammene Petromaks og Demo 2000. I tillegg har både Aker BP og Equinor deltatt med støtte og kompetanse i utviklingsfasen. Det er også en forutsetning for å få støtte fra Demo 2000.
– Vi håper å være på markedet allerede neste år. Vi har ferdig komplette pakker med casing opp til brønner som krever 5,5 og 7 tonn. Pakken består av et langt stålrør med termitt, trykkutjevning, antenningsmekanisme og logger og vi har planlagt brønnplugging flere steder i andre land, sier Skjold som også har følgende spennende betraktning om sitt eget produkt:
– Denne teknologien handler om å koble engineering med geologi. Det er en krystalliseringsprosess som fjerner skillet mellom den kappede bergarten og resten av reservoaret.
Forskningsrådets direktør John-Arne Røttingen sier dette om vinnerbedriften:
– Interwells metode for permanent nedstenging av brønner er ny og grensesprengende. Dette vil spare samfunnet for store summer. Bedriften har mottatt støtte både til forskning og pilotering og det var i utgangspunktet et høyrisikoprosjekt, så det er ekstra flott at de nå vinner innovasjonsprisen.
Innovasjonsprisen for små og mellomstore bedrifter(SMB-markedet) gikk til Typhoon Valve System. Ved å redusere turbulens og skjærekrefter i ventiler, vil teknologien bidra til mer kostnadseffektiv og renere produksjon. Typhoons ventilsystem er utviklet av Typhonix i samarbeid med flere oljeselskaper.
Som en ekstra innovasjonspris ble Lord Cullen tildelt pris for sitt utrettelige arbeid med sikkerhet innen oljeindustrien.
Han holdt hovedtalen under Petroleumstilsynets sikkerhetslunsj på ONS der han blant annet snakket om erfaringene sine som leder av granskingskommisjonen etter Piper Alpha-ulykken i 1988.
Ulykken og den påfølgende granskingen fikk stor betydning for sikkerhetsutviklingen både på britisk og norsk sokkel.
- Ny storsatsing mer enn dobler produksjon av norsk pellets: Slik skal de tyne siste rest ut av barken med ny teknologi (TU Ekstra)
