Han har plass nok, kommuneplansjef i Asker Tor Arne Midtbø, der han står sammen med TU Bygg og skuer ut over Asker sentrum fra orkesterplassen i Rådhuset. Det er ett av svært få «høyhus» i Asker sentrum. Mens mangel på regulerte arealer har vært et stort tema i Oslo en stund, har Asker kommune gode arealressurser.
– Vi legger opp til en produksjon i år på 350 boliger. Det samsvarer med en årlig befolkningsvekst på 1,5 prosent. I kommuneplanen er det avsatt arealer for langt over 11.000 nye boliger. Med en årlig boligproduksjon på 350 holder dette i over 30 år, sier Midtbø fra et sommerstille rådhus.
Eneboligidentitet
Ifølge plansjefen er kommunen opptatt av boligbygging, og har lagt en strategi til grunn for å sikre en bredde i boligsammensetningen.
– Det er primært et større behov fremover for leiligheter rettet mot den eldre befolkningen og småhusholdninger. Men vi legger også til rette for familieboliger i form av rekkehus og småhusfortetting. Det er imidlertid ikke aktuelt med en omfattende transformering av våre eneboligområder. Eneboligene er en viktig del av bygdas identitet, sier Midtbø.
I tillegg til småhusfortettingen vil veksten komme i og rundt tradisjonelle industri- og tettsteder som er under transformasjon. Foruten Asker sentrum er det fire lokale tettsteder som skal bygges ut i den nåværende kommunen: Holmen, Billingstad, Heggedal og etter hvert Dikemark. Vollen-området er i all hovedsak utbygget.
– Ja, det er flere steder vi skal utvikle. Nå står vi midt oppe i utbyggingen av det gamle industristedet Heggedal, der det på lang sikt kommer 500–600 nye boliger, sier Midtbø.
Over én milliard
– Spikkestad er det tettstedet i nye Asker kommune som har hatt den største veksten de seneste årene. Men Heggedal er området som vil få den største veksten i kommunen og skal nå bygges fra bunn. I Heggedal har det offentlige de senere årene bidratt med godt over 500 millioner kroner i teknisk infrastruktur og 500 millioner til sosial infrastruktur. Vi ser at når det offentlige bygger ut infrastruktur, kommer de private aktørene etter, slår Midtbø fast.
– Hvor sentralt står en knutepunktstrategi i utbyggingen fremover?
– Vi er veldig opptatt av dette og har applaudert den samordnede bolig-, areal- og transportplanleggingen til Oslo og Akershus. Nær 90 prosent av boligbyggingen i Asker skal skje med maksimalt 10 minutter gangavstand til eksisterende jernbanestasjoner. Det er en forutsetning at vi i all hovedsak tilrettelegger for bolig- og næringsvekst i direkte tilknytning til det eksisterende høyfrekvente kollektivsystemet. Asker stasjon er den femte mest trafikkerte i Norge, svarer plansjefen.
Lav dekning
– Vi tilrettelegger for parkering for dem som bruker Asker sentrum samt kunder og brukere av kultur- og servicetilbudet. De som jobber her, må i årene fremover belage seg på kollektivtransport, gå eller sykle. Parkeringsdekningen for boliger og arbeidsplasser i sentrum vil være lav, og stikkordet er å bygge tett og kompakt. Det er viktig at handelsarealene ikke spres for mye utover. Dessuten skal vi beholde grønnstrukturene og ikke rive dem i stykker.
Den desidert største utbyggingen i Asker sentrum kommer på Føyka–Elvely rett vest for selve kjernen av sentrum i Asker. Ved det klassiske idrettsområdet skal det bygges ut hele 110.000 kvadratmeter de neste årene, hvorav drøyt 600 boliger skal utgjøre 80 prosent av den totale utbyggingen. Kommunen er ferdig med reguleringsplanen for området.
Høy utnyttelse
– Hvis alt går bra, kan man starte med å selge ut tomter til utbyggerne om ett år. Vi legger opp til en høy utnyttelse på Føyka, med bred boligsammensetning, attraktive utearealer og byrom, og med gode sol- og lysforhold. Det blir bærekraftige miljøløsninger og høy kvalitet på arkitekturen, sier Midtbø om den store utbyggingen.
Området Høn–Landås, som også ligger i gangavstand til Asker sentrum, reguleres for 1500 nye boliger, mens på Vestre Billingstad skal det bygges hele 1640 boliger gjennom flere etapper. Plansjefen fremhever betydningen av å etablere gode lokale møteplasser.
– Vi samler møteplasser som skole, barnehage og idrettsplasser i stedet for å spre dem, vi vil ha dem konsentrert i samme område.
Maks fem etasjer
Byggehøyder er en gjenganger som stridstema i alle norske byer og tettsteder. Asker kommune har blant landets klareste føringer når det gjelder tillatte høyder i sentrum. Generelt var høydene her satt til maksimalt fem etasjer. I de senere prosjektene, som Føyka–Elveli, Høn–Landås og den nye Wesselgården midt i sentrum, har kommunen godkjent sju etasjer.
– Vi skal bygge boliger med kvalitet. Det forutsetter tilstrekkelige utearealer og sol til alle uteplasser, også til private terrasser. Vi har satt krav om at alle uteplasser skal ha minimum tre timer med sammenhengende sol ved vårjevndøgn. Her setter vi nok strengere krav enn andre kommuner, men da gir også høydene seg selv, sier Midtbø.
– Vi må sikre sol, lys og åpenhet ned i gatene. Høydene er i seg selv ikke det sentrale poenget, men å ha en høy utnyttelse. Samtidig ønsker vi variasjon i bygningsmassen, i arkitektur og skala. Dette sikres til dels gjennom kravene til sollys i gaterommene, fortsetter han.
Jordvarme
Miljøaspektet er viktig ved alle nye byggeprosjekter, utbyggingen i Asker er intet unntak. Kommunen har startet et banebrytende prosjekt på landsbasis.
– På Føyka baserer vi oss på jordvarme, og vi har allerede boret to brønner på hele 800 meter med teknologi fra Nordsjøen. Vi vil supplere med flere brønner og forutsetter etter hvert å kunne levere strøm til hele Føyka og Asker sentrum. Når vi borer dypere, klarer vi oss med færre brønner, forteller Midtbø.
Ved alle større utbyggingsprosjekter skal parkeringsanlegg med mer enn ti biloppstillingsplasser ha strømtilførsel for lading av elbil. Bruk av solenergi med solceller på taket står også sentralt for de nye boligene, det samme gjør satsingen på de myke trafikantene.
Prioriterer føttene
– Vi prioriterer sykkel- og gangarealer før det kommer en eneste ny bilvei, det blir minimum to sykkelplasser per bolig. Føttene våre er utgangspunktet for all vår planlegging, poengterer plansjefen.
– Og så må vi ta høyde for klimaendringer og 200-årsflommen. I august 2016 hadde vi store problemer med kraftige regnskyll, der Slemmestadveien var delvis under vann, eksemplifiserer Midtbø.
