Hun kunne blitt tidenes yngste mottaker av fredsprisen, Greta Thunberg – det 16 år gamle forbildet som for et drøyt år siden startet sine skolestreiker for klimaet. Men Nobelkomiteen motsto fristelsen det antakelig var å gi henne denne anerkjennelsen.
Thunbergs tydelige og klare budskap er ikke fred på jord. Det er «ta dere sammen, dere voksne som ødelegger min og andre ungdommers framtid».
Vil det ikke være mer heder å gjøre det hun faktisk ber om – at vi kutter utslippene av klimagasser?
Vi kan føre lange diskusjoner om hvor mye man skal ha oppnådd for å få fredsprisen. Det kan også tenkes at det å gi Thunberg fredsprisen, ville vært historisk riktig. Fredsbegrepet er svært vidt i Nobel-sammenheng, og prisen skal vel så mye være et dytt i riktig retning som en anerkjennelse av utført jobb. Men om Thunbergs innsats skal hedres, gjøres det best ved en pris? Vil det ikke være mer heder å gjøre det hun faktisk ber om – at vi kutter utslippene av klimagasser?
Mange voksne, jeg liker å kalle dem «mentalt eldre menn» (det er stort sett menn) ser rødt når Thunberg snakker skarpt til vår generasjon.
Men hun påpeker egentlig bare det samme som miljøorganisasjoner har gjort i alle år. Forurenseren må betale. Fossile brensler har vært ekstremt lavt priset i alle år, fordi kostnaden ved oppryddingen ikke er tatt hensyn til. Fortsatt er vi langt unna. Et eksempel: ennå regnes ikke utslippene fra internasjonal luftfart inn i klimaregnskapet. Dermed er den heller ikke en del av kvotesystemet. Og vi er mange som kan glede oss over at det koster latterlig lite i kroner å fly halve jordkloden rundt på neste flotte ferie.
Teknologi vil spille en helt sentral rolle hvis vi skal klare å løse problemet med stadig økende konsentrasjon av CO2 i atmosfæren – og stadig økende gjennomsnittstemperatur med de regionale utslagene det vil gi. Men det er vanskelig å se for seg at teknologi alene skal løse klimakrisen. Vi trenger også politikere som er mer opptatt av sitt ettermæle som samfunnsutviklere, enn gjenvalg og av å gi noe tilbake til økonomiske støttespillere. Vi trenger rammeverk som begrenser mulighetene for utslipp.
«Mens fakta – altså konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren og registrert temperatur på jorda – viser at utviklingen fortsetter i samme retning, er det helt klart en risiko for at verdenseliten prøver å gjøre Thunberg og andre bekymrede ungdommer til maskoter», skrev jeg i en kommentar tidligere i år, da et belgisk universitet ville gjøre Thunberg til æresdoktor.
Kanskje er ungdommenes bevegelse sterkere og kulere uten de voksnes høyeste anerkjennelse?
I 2007 fikk Al Gore og FNs klimapanel fredsprisen for sitt arbeid mot klimaendringene. Gore var selv en del av eliten, og var aldri i fare for å bli noens maskot. Siden den gang har temperaturen, utslippene og CO2-konsentrasjonen i all hovedsak gått én vei: Oppover. Kanskje er ungdommenes bevegelse sterkere og kulere uten de voksnes høyeste anerkjennelse?
Bedre enn en fredspris vil være om klimaforhandlingene i desember gir reelle framskritt i oppfølgingen av Parisavtalen, som ble vedtatt for allerede fire år siden. Utslippene av klimagasser har bare fortsatt å øke siden den gang. Å snu den utviklingen vil være en større anerkjennelse av Thunbergs budskap, enn å gi henne en pris som har liten betydning utover elitenes symbolske omfavnelse av en 16-åring som ikke ber om en klem, men om handling.
