Fire dager etter at det nye kontrollrommet var ferdig, får TU Bygg æren av teste ut de nye fasilitetene. Samme dag er Martin Fischer fra Stanford-universitetet på besøk for å innvie det nye rommet med et kurs i VDC – virtual design construction. Amerikaneren har med seg blant andre Roar Fosse, som er sjef for Skanskas BIM-avdeling og en av Norges fremste brukere av programvaren.
Skanska, som er en av Skandinavias største entreprenører, har holdt til på Vaterland i Oslo i knapt to år. Likevel har de allerede sett seg nødt til å utvide det digitale kontrollrommet, det de tidligere kalte ICE-rommet. Nå mener de å ha dimensjonert for fremtiden, også teknologisk. Fra taket henger det en rekke VR-sensorer samt små høyttalere og mikrofoner beregnet på møtedeltakere som befinner seg andre steder.
– Det er ikke alle som kan reise til Oslo når det passer oss, men de fleste kan avse en time eller to. På den måten sparer vi reiseutgifter og får avholdt møtene til rett tid, sier Øivind Hansen, avdelingssjef i Skanska Digital.
Det er han som har kjøpt inn utstyret til bedriftens nye «big room» eller «future-lab», som er på 145 kvadratmeter og har plass til opptil hundre kursdeltakere. I det gamle ICE-rommet var det ikke plass til flere enn 18, og lufta kunne etter sigende bli temmelig tynn der inne.
Det nye rommet skal også være godt tilrettelagt for AR-teknologi, noe Skanska har begynt å eksperimentere med, men som vil bli dagligdags om få år, skal vi tro Hansen og Fosse. Rekrutteringsjef Christian Scheen lar oss prøve et par AR-briller for å illustrere mulighetene.
– Snart har alle en slik en på hjelmen ute på byggeplassene, mener han.
Inntil videre klarer håndverkerne seg med BIM-kiosker og nettbrett når de skal sjekke modellene. Papirtegninger er definitivt på vei ut.
Løser problemene sammen
Når TU Bygg slipper inn i future-lab-en i en pause i VDC-kurset, er det naturligvis den sju meter brede planleggingsskjermen fra Hoyhu som fanger oppmerksomheten vår. Det er den første av sitt slag i Norge. «Hei, TU!» skriver en av kursdeltakerne på en post it-lapp, med en digital penn som overfører beskjeden direkte til skjermen.
– En artig gimmick for dem som ikke er helt digitale ennå! humrer Fosse og understreker at poenget med skjermen er å komme bort fra det gamle lappesystemet, som har vært standard i byggebransjen i lange tider, og som fortsatt er det i mange små og mellomstore bedrifter.
En mer anvendelig løsning blir demonstrert på en av de andre storskjermene, nemlig muligheten til å skrive beskjeder med fingeren rett på skjermen. Dersom man for eksempel oppdager et avvik ved en bygningsmodell, det være seg en feilplassert søyle eller rørkanal, kan det være praktisk å ringe inn problemet der og da uten å måtte åpne et notisfelt eller sette seg foran pc-en og beskrive problemet.
– Det beste med VDC er at det får folk opp av stolen. Det engasjerer folk. I stedet for at de enkelte faggruppene sitter stille ved bordet og venter til det er deres tur til å snakke, blir alle med på drøftingene fra første stund. Dermed går prosessen raskere, de ulike behovene kommer opp fortløpende, og alle er med på å løse problemene. Man slipper å sende et spørsmål til en ekspert og vente på svar for å komme videre, fordi ekspertene befinner seg i samme rom, forklarer Martin Fischer, som har stått sentralt i utviklingen av VDC.
Skanska er ikke alene om å implementere systemet hans, og Fischer har vært mye rundt i Norge og holdt kurs i det siste.
– Jeg burde ha kjøpt meg et hus her! spøker han, og skynder seg å tilføye at systemet han lærer bort, skal være så intuitivt at det nærmest er overflødig med innføringer som den han holder i dag.
– De fleste lærer det de trenger ved å prøve seg fram. Selv de med null erfaring kan delta produktivt fra dag én, men det er klart at det går lettere med mer kunnskap og trening, bemerkier Roar Fosse.
Vil vinne flere konkurranser
IPD er en annen forkortelse som går igjen hos Skanska om dagen – integrated project delivery. Det handler om samarbeidsformen som denne teknologien muliggjør, og som skal skape bedre flyt i prosjekteringen og byggeprosessen basert på lean-tankesettet.
– Vi prøver å kontinuerlig forbedre oss mot arbeidsprosesser som er bedre og raskere enn tradisjonell praksis. Når alle involverte er representert og står og kikker på de samme modellene, er det ikke like lett å sluntre unna lenger. Alle ser hvor vi er, og det er lettere å oppdage og løse utfordringer tidlig, så vi ikke støter på de samme problemene ute på byggeplassen, forklarer Fosse.
Systemet gjør også at feil blir avdekket på 3D-modellene, som da kan bygges om virtuelt. Det blir billigere enn om feilen forplanter seg til byggeplassen.
– Det kan, som kjent, være fryktelig kostbart å måtte rive for å rette opp feil som er gjort på et tidligere stadium. Dessuten skaper det forsinkelser i prosjektet, sier Fosse.
Med bedre samhandling og prosjektering håper Skanska også å hanke inn flere oppdrag.
– Tiden er på vår side. Det er stadig flere konkurranser der pris er vektet lavere enn faktorer som samarbeid, klima og fremdrift. Vi har vunnet flere konkurranser hvor vi ikke har vært billigst, påpeker Christian Scheen og viser til Tønsberg sykehus, hvor pris bare var vektet 20 prosent i konkurranseutlysningen. Effektiv gjennomføring var vurdert som langt viktigere.
– Ikke avskrekkende dyrt
– Vi ser også at den store satsningen på teknologi gjør oss mer interessante for de beste hodene der ute. De synes det er spennende å jobbe et sted hvor de vil ligge i det digitale tetsjiktet, sier Jo Mortensen, som er direktør for Skanskas digitale avdeling.
Vi treffer ham etter at vi har forlatt future-lab-en og beveget oss opp i en minglesone i andre etasje i Skanskas hovedkontor. Selv om det er en hustrig sensommerdag i hovedstaden, er det ennå for tidlig å fyre opp i peisen som den sofaseksjonen er sentrert rundt.
Mortensen kan ikke gi oss et eksakt beløp for satsningen, men påstår at de vil få igjen investeringen med rente.
– Det koster selvfølgelig en del å sette opp et slikt rom, men det er i hovedsak standardkomponenter som er benyttet slik at prisen ikke ble avskrekkende. Dessuten kan løsningen skaleres ned slik at den også kan fungere i mindre rom eller ute i brakkeriggene våre. Måten å jobbe på skal altså fungere like bra ute i et byggeprosjekt, forklarer digital-direktøren.
Bedre kommunikasjon og redusert risiko for misforståelser fremheves som andre besparende fortinn ved den nye samhandlingsmodellen. Det igjen skal føre til færre ekstramøter og hasteoperasjoner.
– VDC er en konseptuell måte å jobbe på som har skutt fart de siste tre–fire årene. Når alle beslutningstakere er til stede i rommet, er det klart at man kan løse utfordringene raskere og slippe ubehagelige overraskelser på byggeplassen, sier Mortensen.
Uforløst potensial
Direktøren mener vi bare har sett begynnelsen på den digitale revolusjonen i byggenæringen.
– I mange andre bransjer er det digitale potensialet tatt ut i langt høyere grad. Hos oss står det mye igjen, det er fortsatt mye å vinne på å satse på teknologi, sier Mortensen.
Han beskriver flere scenarier for fremtidens byggeprosesser, blant annet hvordan millimeterpresis AR-teknologi vil gjøre at man kan se nøyaktig hva man skal bygge gjennom AR-brillene, som vil få langt bredere synsfelt enn dagens generasjon. Det vil gi mindre hode-panorering og bedre oversikt.
Mortensen har derimot ingen tro på å skaffe seg konkurransefortrinn gjennom hemmelighold eller monopolisering av teknologi. Utviklingen går for fort, det er evnen til å utnytte dagens muligheter som avgjør.
Det eneste som er sikkert, sier han, er at alt som kan digitaliseres, vil bli digitalisert.
– Og alt som er digitalisert, vil bli kopiert.
