1. februar neste år forsvinner manuell betjening ved bomstasjonene i Oslo. Da kan du ikke lenger legge ut på en anonym kjøretur. Hver passering vil bli lagret, enten du bruker Autopass eller blir fotografert for deretter å få faktura hjem. Miljø, trafikk og tid blir spart, men få er klar over at passeringsopplysningene kan bli meget nyttige for andre instanser.
– Skattedirektoratet kan kreve innsyn i opplysninger om konkrete kjøretøy benyttet i næringsvirksomhet, sier seniorrådgiver Sverre Engelschiøn i Datatilsynet.
Men uansett om du bruker bilen til næringsvirksomhet eller privat, blir opplysningene lagret. Ifølge en undersøkelse Transportøkonomisk Institutt og Datatilsynet har utført, har imidlertid svært få tillit til bomselskapenes behandling av personopplysninger.
Tas ikke på alvor
Fremskrittspartiet er sterkt kritisk til at skattemyndighetene kan få innsyn i næringsdrivendes bompasseringer.
– Bruk av elektroniske betalingssystemer bør ikke medføre lagring og utlevering av data. Vi mener innvendingene fra Datatilsynet mot lagring ikke blir tatt på alvor, sier medlem i Transport- og kommunikasjonskomiteen på Stortinget, Bård Hoksrud (FrP). Og:
– Ulovlig datalagring i bomselskapene må stoppes. Det kan altfor lett utleveres til andre etater, sier Hoksrud.
– Burde være manuelt
Partiet mener personvernet er på vikende front og er redd folk flest ikke tenker over alle sporene de legger igjen overalt – nå også i bomringen.
– Vi mener at muligheten for manuell betjening fortsatt burde være der, sier Hoksrud.
Både Datatilsynet og FrP mener fraværet av politisk debatt om elektronisk sporing er forstemmende.
– Datatilsynet er snart siste skanse i en utvikling som går svært raskt. Vi er bekymret over utviklingen, sier han.
Politiet vil ha data
Også politiet har meldt interesse for passeringsopplysninger fra bomselskaper. Visepolitimesteren i Tønsberg har rykket ut og sagt at det ingen mening er i å slette opplysninger fra den såkalte sporfrie brikken 72 timer etter lagring slik denne brikken forutsetter.
– For det første synes ikke vi sletting er 72 timer er sporfritt. For det andre ville ikke en debatt om bruk av slike opplysninger kommet opp dersom sporene ikke var registrert. Politiet ville neppe foreslått på eget initiativ å spore alle bilister hvis ikke denne informasjonen kom via bomselskapene, sier Datatilsynets informasjonssjef Ove Skåra.
Nå er skattemyndighetenes rett til innsyn i bilføreres bompasseringer, løftet opp på høyt politisk nivå. Samferdselsminister Liv Signe Navarsete sier at saken er til vurdering i flere departementer.
– Denne saken har mange problemstillinger og berører flere departementer – i første rekke Finansdepartementet, Fornyings- og administrasjonsdepartementet, Justisdepartementet og Samferdselsdepartementet. Jeg må derfor komme tilbake til saken når den er avklart, skriver samferdselsministeren i spørretimesvar i Stortinget 8. november.
UNDERSAK I:
Farvel anonymitet
Overvåkingsinitiativene i samferdselssektoren står i kø. – Samferdsel er nok den mest utsatte sektoren, sier Datatilsynets seniorrådgiver Sverre Engelschiøn. I Nasjonal Transportplan, som legges frem 17. desember, vil regjeringen vie personvern en sentral plass.
Her kan du se hvordan du vil bli overvåket framover:
* Nakenmaskin: Avinor vil teste ut scanningsmaskin på flyplasser som kler av deg like inntil skinn og bein. – Motbydelig, kaller Datatilsynets direktør Georg Apenes maskinen
* Felles bompengesystem for hele Europa: Regjeringen vil snarlig legge frem en samtykkegodkjenning der den aksepterer at vi får en felles brikke som kan brukes i alle land i hele Europa. Det åpner for registrering av menneskers bevegelser også utenfor vårt lands grenser
* Autopassbrikken vil sannsynligvis også kunne brukes som betalingsmiddel på ferjer og brukes allerede i dag som parkeringsmiddel, for eksempel hos Telenor på Fornebu
* eCall: Sporingssystem i bilen din, som gjør at nødetater blir varslet automatisk ved ulykker. eCall kan også tenkes å benyttes av politiet ved oppsporing av kriminelle og mistenkte. Regjeringen har skrevet under en intensjonsavtale med EU og er positive til installering av satellitt- og mobilkommunikasjon i alle nye biler fra september 2009
* Sort boks i bilen: En liten sort boks i bilen registrerer alle dine bevegelser som sjåfør; når du girer, når du bremser og hvor fort du kjører. Innført allerede hos enkelte bilmerker, men det er fortsatt uavklart hvem som eier informasjonen i den svarte boksen. Et sentralt spørsmål vil være hvorvidt politi og forsikringsselskap skal ha rett til informasjonen
* Elektronisk billettsystem på buss, tog og trikk: Dine bevegelser som kollektivreisende vil bli registrert og lagret
* Kameraer på tog, buss og trikk
* Satelittovervåkning: Satellittsystemet Galileo er EUs omfattende planer for utnyttelse av teknologien og bilindustrien.
* I tillegg kommer automatisk trafikkontroll, som allerede er på veiene i dag og et nylig avsluttet prøveprosjekt om automatisk overvåkning av gjennomsnittsfart. Det siste er planlagt permanent.
– Innenfor samferdsel er det i ferd med å bygge seg opp en omfattende infrastruktur for overvåking. Alt foregår uten politisk debatt, skriver Datatilsynet i sin årsmelding for 2006.
– Vi er i startgropen for en totalregistrering av folks bevegelser med transportreiser. Hvis man skal overvåkes, bør det være en god grunn til det. Mesteparten av disse registreringene kan nok hver for seg ha en god grunn, men totalt sett endrer det hele samfunnsstrukturen og krever derfor at man ser det i bredere perspektiv, sier Sverre Engelschiøn i Datatilsynet.
Han mener det generelt er svake begrunnelser for lagring av informasjon om borgerne.
Vanskelig avveining
Statsminister Jens Stoltenberg mener forholdet mellom personvern og andre hensyn er vanskelige:
– Hvordan forener vi to noen ganger motstridende hensyn, nemlig ønsket om å bekjempe kriminalitet og ønsket om å bekjempe skatteunndragelser og ønsket om personvern, spurte statsministeren da han svarte på spørsmål i Stortingets spørretime i forrige uke.
Statsministeren mener hensynene må vurderes i hver enkelt sak, men at det likevel skal være en beskyttelse av personvernet. Samtidig:
– Men jeg opplever ofte at folk er opptatt av vi for eksempel skal bekjempe kriminalitet og bruke de dataene og registrene som gjør det mulig.
Handlingsregel
Transportøkonomisk Institutt har undersøkt bruk av teknologi i samferdsel og konkluderer:
Sammenfallende interesser hos aktørene innen transportsektoren representerer sterke drivkrefter for innføring av en type informasjonsteknologi som innebærer registrering og behandling av personopplysninger. De aller fleste trafikantene fokuserer på praktiske fordeler og dermed er det ingen motkrefter, står det i rapporten.
Rapporten anbefaler derfor at staten innfører en handlingsregel ved bruk av IT i samferdselssektoren, fordi det i større grad vil sikre løsninger som ikke innebærer risiko for personvernet. Teknisk Ukeblad har spurt Samferdselsdepartementet om innføring av en slik handlingsregel kan være aktuelt, men ikke fått svar.
----------------Undersak II------------------
Nei til nakenmaskin
Nakenmaskin og sporing av nye biler er ikke populære tiltak, viser en ny rapport fra Teknologirådet. .
Det er innbyggere fra Tyskland, Østerrike, Spania, Ungarn, Danmark og Norge som har deltatt i prosjektet PRISE (Privacy and Security in Europe). Prosjektet skal bruke resultatene til å utarbeide kriterier for utvikling og implementering av nye sikkerhetsteknologier Målet er å bidra til en sikker framtid i tråd med europeiske borgeres rettigheter og ønsker – ikke minst i forhold til retten til personvern.
Lokasjonsteknologi
Deltakerne har drøftet hvordan en framtid med nye overvåkingsteknologier kan se ut. De har også vurdert konkrete eksempler, som nakenmaskinen og sporing av biler, og sagt hva de mener er viktig når man utvikler nye teknologier der formålet er sikkerhet. Eksponering av kroppen som ved skanning med ”nakenmaskin” i flyplasskontroll eller kameraer i prøverom var generelt dårlig akseptert i alle land, også blant de norske deltakerne.
Ifølge Teknologirådet ble det i gruppen opphetete diskusjoner i den norske gruppen om bruk av lokasjonsteknologier i mobiltelefoner og biler. De norske deltakerne aksepterte så å si ingen former for lokalisering. For eksempel ønsket svært få av de norske deltakerne å ta i bruk det nye europeiske eCall systemet for å peile inn biler ved ulykker. Og absolutt ingen aksepterte en eventuell utvidelse av systemet til bruk også for fartskontroll.
Krav om brede åpne prosesser
Deltakerne i alle land mente at det er sterkt behov for mer offentlig diskusjon og bred involvering av ulike grupper, fra vanlige innbyggere til teknologieksperter og menneskerettighetsorganisasjoner, før man beslutter å ta i bruk nye teknologier for å øke samfunnets sikkerhet. Dette gjøres i liten grad i dag, og er noe sikkerhetsmyndighetene, også de norske, bør vurdere opp mot dagens praksis.
Undersak siste:
Avinor utsetter testing av kroppsscanner
Avinor har vurdert å iverksette et testprosjekt knyttet til bruken av kroppscanner ved sikkerhetskontrollen på Stavanger lufthavn, Sola, i første omgang for ansatte. Både reaksjoner fra ansatte, tilbakemeldinger fra Datatilsynet og reaksjoner i opinionen, tilsier at uttestingen ikke blir gjennomført til våren.
