Regjeringens forslag til statsbudsjett gir netto skatte- og avgiftslettelser på ca. 3 millioner kroner for 2005. Om netto reduksjon er riktig, og om fremlagte forslag har riktig sosial profil, avhenger av politisk ståsted. Det skal ikke kommenteres her. Mer interessant og gledelig er det at netto lettelser kommer fra ca. 9 mrd. kroner i lettelser på lønnsbeskatning, og 6 mrd. kroner i økning på forbruksavgifter (merverdiavgiften). Like gledelig er det å se at dette ser ut til å være en trend.
Hvorfor er dette gledelig?
Lønn er norske bedrifters viktigste innsatsmiddel i verdiskapningen. Reduksjon i lønnsbeskatningen gjør norsk arbeidskraft som innsatsmiddel mer lønnsom. Norske arbeidstakeres konkurranseevne øker, og norske bedrifter som baserer seg på norsk arbeidskraft, øker sin konkurranseevne. Fordeling av gevinsten mellom eier av arbeidskraften - den enkelte medarbeider, og bedriftseierne, avgjøres i lønnsforhandlingene, men kan ikke undergrave denne effekten.
Vil ikke økningen i merverdiavgift ødelegge effekten?
Nei. Økt merverdiavgift øker ikke kostnaden på norske produkter solgt til utlandet, men øker beskatningen på utenlandske varer som selges i Norge. Dette uten at det er konkurransevridende i forhold til utenlandske varer. Selges produktene i Norge, vil norske og utenlandske produkter møte lik merverdiavgift. Selges de samme produktene i et annet land, vil de møte dette landets avgifter.
Det er selvsagt effekter som slår andre veien. Økt merverdiavgift vil isolert øke prisene i Norge, noe som kan svekke den innenlandske etterspørselen. Økningen er således en motvekt til redusert lønnsbeskatning. Dette kan medføre høyere lønnskrav enn om redusert lønnsbeskatning ikke hadde blitt kombinert med økt merverdiavgift. Økte avgifter kan også føre til at flere legger sitt privatkonsum til utlandet, eller at utlendinger velger å ikke kjøpe varer og tjenester i Norge. Det siste svekker for eksempel reiselivsbransjen.
Dette ødelegger ikke hovedpoenget: Redusert lønnsskatt og økte forbruksavgifter styrker norske arbeidstakeres og norske bedrifters konkurranseevne. I et globalt marked, hvor skatte- og avgiftssystemet er kritisk for konkurransedyktigheten til det enkelte lands industri, vil provenybehovet søkes dekket slik at det i minst mulig grad svekker egen konkurransekraft. Løsningen er å løfte mer av avgiftene fra innsatsmidler til forbruk, som forøvrig også har en miljømessig positiv effekt. Trenden i Norge er altså ikke spesiell, men nødvendig.
Tommy Rudihagen
Ansvarlig redaktør
