KRISTIANSAND: Standardisering er et viktig tema for subsea-industrien, og det pågår arbeid på flere nivåer. Et av initiativene er MDIS (MCS-DCS Interface Standardization), som tar for seg kommunikasjon mellom topside distribusjonskontrollsystem (DSC) og master-kontrollsystem (MSD). MDIS valgte OPC UA som protokoll i februar 2013, en interoperabilitetskontroll fra OPC Foundation. OPC UA (Unified Architecture) skiller mellom protokollstack og informasjonsmodell.
– Det har ingen gjort før, poengterer Krogh, til daglig CEO i Fredrikstad-selskapet Prediktor. Han presenterte arbeidet på Subsea 2014-konferansen i regi av Norsk Forening for Automatisering.
.jpg)
Les om: Krevende kompresjonsprosjekt
Trenger domeneeksperter
Ifølge Krogh er dette skillet viktig for å ha en effektiv prosess i standardiseringsarbeidet.
– Domene-ekspertene som virkelig kan faget, deltar ofte ikke i standardiseringsaktiviteter fordi det har med software å gjøre, sier han. I stedet velger mange å sende sine IT-folk, noe Krogh mener ikke alltid gir et godt bilde på hva som bør skje i grensesnittene.
– Skal du få til kommunikasjon mellom systemer på et høyere nivå, må du få frem at det egentlig ikke handler så mye om protokollstacken og alt det tekniske. Det dreier seg om å ha en felles forståelse av informasjonen, understreker Krogh. Derfor er det viktig at domeneeksperter jobber med informasjonsmodellene.
Les om: IT-sjefene bryr seg ikke om maskinvare
Plugtest 2016
Disse modellene standardiserer meningen med begreper, ord og sammenhengen mellom objekter.
Krogh poengterer at problemene begynner å rulle hvis én leverandør har en forståelse av hva et settpunkt på en ventil betyr i sitt system, mens en topside-leverandør har en annen forståelse av settpunktet. Arbeidet fremover for MDIS er delt mellom selve protokollen og det å beskrive en objektmodell. Ambisjonen er å ha første plugtest i juni 2016, og deretter vil standarden bli publisert.
Forutsigbart
Statoil har vært med på å starte en rekke standardiseringsaktiviteter, blant annet MDIS. Trond Bertmand, fagleder for undervannskontrollsystemer i Statoil, sier at det er mye mer forutsigbart idet man får en standard interface, fordi de som utvikler utstyr i hver ende. Problemet, mener han, er at det ikke er mulig å bruke alle standardgrensesnittene som finnes topside.
– Vi har færre leverandører å ta av, mindre mengde utstyr, og det er rett og slett ikke alle som fungerer like godt under vann, sier Bertmand. Åsgard Subsea Compression-prosjektet viser konsekvensen av dette i praksis (se egen sak).
– Der er det 500 subsea jumpere, det er enormt. Vi går for interface, som minimaliserer antall jumpere, så det blir for eksempel én til mange-koblinger og robuste interface som tåler vanninntrengning, opplyser Bertmand.
Les om: Statoil vil ha standardisering
