Med Vedirektoratets foreløpige bestemmelser for skilting av sykkelruter ønsker man at "... skiltingen blir gjennomført på en konsekvent og enhetlig måte". I praksis viser det seg at skiltene har stor variasjon og mangler, både med hensyn til informasjonsinnhold, størrelser, plassering, utformning og nøyaktighet. Dette skaper ofte uklare situasjoner og irritasjon, og kan medvirke til en forringelse av opplevelsen av å være på sykkel.
Formålet bør være
å sikre at syklisten til enhver tid er på selve sykkelruten og på vei til målet,
å gi trygghet og bekreftelse underveis,
å gi korrekt anvisning om hvorvidt sykkelruten er en del av et sykkelanlegg eller går i veibanen,
å bidra til å øke den positive opplevelsen av å være på sykkel,
å vise andre veifarende at veistrekningen faktisk er en sykkelrute,
å bidra til å markedsføre sykkelruten (tilsvarende de danske "Margueritt-rutene") og sykling som rekreasjon og opplevelse.
All skilting av sykkelruter - både de nasjonale såvel som de lokale rutene - må planlegges og gjennomføres slik at disse formålene oppfylles. I tillegg må skiltene være utformet og plassert slik at de er lette å oppdage og lese.
Informasjonsinnhold
I tillegg til rutenummer og/eller -navn, er det viktig at skiltene også gir plass til annen nyttig informasjon for syklisten. Dette er stedsnavn, visningsmål, avstandsangivelser, skilting til og fra aktuelle kollektivknutepunkter, badeplasser, severdigheter, kulturinstitusjoner, osv. Mange sykkelruter har egne rutebeskrivelser med kart og opplysninger om overnattingsmuligheter, sykkelbutikker og steder som er av spesiell interesse for syklister på tur. Som et minstemål bør de beskrevne anvisningene langs rutene være skiltet, helst med avstandangivelser (er det ti meter eller 2,5 km å gå for å komme til helleristningene?).
Noen sykkelruter byr på spesielt utfordrende strekninger m h t stigningsforhold, lange bakker og dårlig underlag. Slik informasjon (og visning til alternativ rute, hvis tilgjengelig) må inn på sykkelskiltene.
Hvis informasjonsmengden skulle bli så omfattende at enkeltskilt vil virke uforholdsmessig store, bør egne informasjonstavler settes opp.
Størrelser
Normalbestemmelsene gir anvisninger om skiltenes størrelse, i hovedsak bestemt av skiltenes informasjonsinnhold og teksthøyde. Det finnes andre og kanskje vel så viktige kriterier for valg av skiltstørrelse:
Sykkelruter er ofte lagt til veier med blandet trafikk. Her vil sykkelskiltene "konkurrere" om oppmerksomheten med andre trafikkskilt. For å være synlig for syklistene - og bilistene! - må sykkelskiltene ha omtrent samme samme størrelse som disse, m a o en minimumsbredde på 500 mm, kanskje med unntak der veien har svært lite eller langsom trafikk.
Størrelsen på by- og landskapsrommet sykkelruten går i har betydning for valg av skiltstørrelse: et skilt i et trangt smug trenger ikke være like stort som ett i et åpent og stort landskap.
Syklistens hastighet ved skiltpunktet har også innvirkning på skiltstørrelsen: et skilt med bredde 300 mm i en lang nedoverbakke hvor hastigheten kan komme opp i 60 km/t vil lett bli oversett - i en slik situasjon kan det faktisk være lurt å sette opp et forvarselskilt i tillegg.
Plassering
Sykkelruteskilt skal plasseres slik at det ikke oppstår tvil om hvor syklisten skal og gi bekreftelse på at man har gjort et riktig valg efter et kryss og er på riktig vei. Dette betyr at hvert veikryss skal skiltes i krysset. I noen situasjoner kan det være påkrevet med et forvarselskilt før krysset. Riktig utformede pilsymboler og konsekvent plassering av skiltene på høyre side av veien sett i kjøreretningen skal i tillegg vise hvorledes syklisten bør forholde seg i krysset og langs ruten.
Like efter krysset bør det alltid plasseres et skilt som bekrefter veivalget. Mellom kryss skal det være nok skilt som minner syklistene om ruten og forteller bilistene at de befinner seg på en sykkelrute.
Det er få sammenhengende sykkelanlegg i Norge som går over lengre strekninger eller som ikke innebærer hyppige "systemskift" mellom ulikt utformede sykkelanlegg, blandet trafikk og kryssing av vei. I slike situasjoner er det ofte behov for å varsle bilistene spesielt ved å bruke skiltet "Syklende".
Hyppig feilplassering, for liten størrelse og hærverk på veiviserskiltet tilsier at denne typen skilt bør begrenses til der det kan monteres sammen med andre veivisere i bøyle, fortrinnsvis i T-kryss.
De fleste sykkelvisningsskilt er plassert altfor høyt til å kunne bli oppdaget. Andre er plassert for lavt og dekkes av vegetasjon. Til tross for bestemmelsenes anvisning må regelen derfor være at de monteres rett under andre skilt der de deler stolpe, og forøvrig i en høyde på ca 1,5 - 2,0 m.
Estetikk
Normalbestemmelsene henviser til estetikk i utformningen og plasseringen av sykkelvisningsskilt, men gir ingen anvisning for hvorledes de skal utformes eller plasseres. Følgende regler bør gjelde:
Skilt som monteres på samme stolpe må ha samme bredde og høyde, selvom dette kan innebære at skilt ikke fylles helt ut ved ulik informasjonsmengde.Skilt som monteres sammen med andre, rekatangulære trafikkskilt skal ha samme bredde som disse
I spesielle bymiljøer må skiltene, både i antall og størrelser, behandles særskilt.
Det er positivt at sykkelruter skiltes som et resultat av økt satsning på sykling og sykkelturisme. Samtidig viser testingen av nasjonale sykkelruter at det er et åpenbart behov for planleggerne å kommer seg ut av kontoret og opp på sykkelsetet når nye sykkelruter skal skiltes. Likeledes må det foretas omfattende kvalitetskontroll og kritisk gjennomgåelse av eksisterende, skiltede sykkelruter, gjerne som en del av sykkelvei-inspeksjoner eller egne prosjekter.
