Hvorfor skal båter, som praktisk takt svømmer i energi, bruke olje som drivstoff?
I gamle dager var det nok med vind. Fremtidens skip bør utnytte alle energiressursene naturen tilbyr til fremdrift.
I forbindelse med verdensutstillingen i Japan, Expo 2005 har Wallenius Wilhelmsen gått i tenkeboksen og presentert sine visjoner om fremtidens miljøvennlige transportskip. Skipsingeniør Per Brinchmann i Wilhelmsen har ledet prosjektet som ble presentert i Japan.
– Wallenius Wilhelmsen er en av verdens største selskaper på bilbefraktning. Bilene som fraktes er designet med stor vekt på miljøet, og vi i skipsindustrien ønsker å vise at vi tenker på miljøet vi også, sier han
Flaggskip for miljøet
– Utviklingen i vår bransje har dessverre ikke gått særlig raskt. Skipsfarten er konservativ. Spesielt nå, når det går så godt, er det nesten umulig å få gehør for nytenkning. Skipsverftene har mer enn nok å gjøre med å bygge slik de alltid har gjort. Vi vil bryte denne langsomme utviklingskurven og etablere et prosjekt som kan fungere som en ledestjerne for de som skal designe fremtidens skip.
"Green flagship" heter det nye konseptet. Det inkluderer skipet E/S Orcelle, der E/S står for Environmentally sound Ship, som er designet som et bilfrakteskip med samme dødvekt som dagens tradisjonelle utgaver på 13.000 tonn. I dag kan slike skip frakte rundt 6500 biler, men pentamaranen E/S Orcelle er bygget på en helt ny måte med en slank midtseksjon og fire utriggere. Den er basert på lette resirkulerbare materialer, hovedsakelig aluminium og termoplast, og kan med sin enorme dekkplass på 85.000 m2 frakte med seg hele 10.000 biler.
Den store forskjellen mellom denne nyskapningen og dagens skip ligger likevel i at båten høster energien den trenger fra omgivelsene. Energi til fremdrift skal hentes fra sol, vind og bølger. I tillegg kan den etterfylle hydrogen hvis det trengs. Dette et ekte nullutslippskip.
– Det er albatrossen som er inspirasjonen for dette prosjektet, sier Brinchmann. Den bruker 98 prosent energi fra vinden når den flyr og bare to prosent av egne reserver. I dagens skip kommer all energien fra bunkersolje. Vi tror naturen kan by på det vi trenger enda mer effektivt enn i seilskutetiden. Det er enorme energimengder tilgjengelig på havet, men vi må lære oss hvordan vi kan utnytte den.
Naturkraft
E/S Orcelle ser ikke ut som noen tradisjonell seilskute. De tre seilene på 1400 m2 hver kontrolleres hydraulisk fra helt liggende til helt oppreist og de kan dreies etter vinden og foldes ut i bredden. På den måten er det lett å utnytte vinden optimalt.
Seilene er også dekket med 2400 m2 solceller og genererer betydelige mengder elkraft. Når det ikke er behov for elkraften vil den brukes for å produsere hydrogen av vann.
Hydrogenet vil bli laget i skipets romslige bunn og kan drive brenselcellene som har en samlet effekt på 10 MW.
Havet er fullt av bølgeenergi, men det er ikke enkelt å utnytte den. E/S Orcelle er utstyrt med store, horisontale finner under skipet. De vil fange opp bevegelsene når skipet går opp og ned i bølgene. Finnene kan bidra til å produsere elektrisk energi og å drive skipet fremover. Samtidig bidrar finnene ti å gjøre skipet mer stabilt
Fremmedbiologi
Ballastvann er et enormt biologisk problem. Dagens båter trenger ballastvann for å tynge dem ned når de går uten last, bl.a. for at propellen og roret skal være nok neddykket. Når dette vannet pumpes ut igjen følger marine organismer med og det betyr en biologisk forurensning med fremmede organismer.
E/S Orcelle har ikke ballastvann. Her sitter propellen og elmotoren under båten i en egen kapsel som trekkes helt inn i skroget, eller senkes ned etter behov slik at den alltid er neddykket. Disse motorkapslene bidrar også til at skipet blir enklere å manøvrere.
Det 250 meter lange skipet vil ha en toppfart på 20 knop, men en marsjfart på 15. Det er mindre enn dagens skip, men forskjellen vil bidra til et betydelig lavere energiforbruk.
Selv om Brinchmann tror mye av teknologien som skal til for å bygge det nye skipet allerede eksisterer vil det ta til før vi får se E/S Orcelle eller et liknende skip seile. Det vil bli alt for kostbart i dag. Likevel mangler det ikke på interesse og det har allerede meldt seg en rekke interessenter som kan bidra med teknologi og ideer.
– Denne interessen er akkurat det vi ønsket å oppnå. Hvis vi klarer å anspore til nytenkning kan det kanskje la seg gjøre å realisere et liknende skip om tjue år, sier Brinchmann.
