Professor Børje Forssell ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) mener skip bør styres fra dataskjermer på land. Han viser til utviklingen i luften:
– I april fløy de første førerløse fly fra USA til Australia. Det gikk selvsagt bra. Vi bør eksperimentere med førerløse skip med en gang. Pilotfrie fly er mye sikrere, sier han og legger til
– I dag er ikke tida moden, men om ti år har vi dobbelt så mange satellitter som i dag – ca 30 amerikanske og omtrent samme antall europeiske.
Ler godt
Einar Eidshaug, som er nyvalgt styreformann i Fraktefartøyenes Rederiforening, reagerer med latter og vantro: – Det må være en som aldri har vært på sjøen som sier det.
Hans kollega i Hurtigbåtenes rederiforbund, Per Voll, ler også godt:
– Det finnes ikke holmer og skjær, robåter og sjarker og trange farvann i lufta. Dette moderne utstyret er sikkert fint for de store. Men små kystbåter på ca. 15 meter og ambulansebåter kan ikke bruke det. Vi er helt avhengig av visuell kontakt med land, påpeker han.
Lederen for Norges losforbund, Stein Inge Dahn, mener det vil koste helt uakseptable summer å sette elektronisk utstyr på hvert skjær, hver stake, hver robåt.
– Sjøen er ikke noe dataspill, kommenterer Dahn.
Minner om Sleipner
Mye av reaksjonen mot skip uten kaptein bygger på en uro over at det menneskelige element vil nedprioriteres. Bent Martini, som er rådgiver i Rederienes landsforening, snakker for mange når han sier:
.png)
– Elektroniske kart er bare et hjelpemiddel. Det viktigste vil alltid være godt sjømannskap. Navigatører må fremdeles se ut av vinduet. Sleipnerulykken skjedde fordi begge navigatørene på Sleipner bare fulgte med på det elektroniske utstyret idet ulykken skjedde.
Mange moderne systemer er ikke gode nok i dag. Selv om de forbedres, kreves grunnkunnskaper i navigasjon. Alle de moderne hjelpemidlene er overvurdert. Mer og mer nytt elektronisk utstyr betyr at navigatørene skal holde rede på stadig mer samtidig. Utstyret er ofte dårlig tilpasset brukernes behov, mener Martini.
Elektronisk framtid
Hans kollega i Norges Rederiforbund, Johnny Tollefsen, er uenig:
– Framtida er GPS, AIS og elektroniske kart. Når man lærer de nye tingene, må man iblant gi slipp på noe av det gamle. Moderne sjøfolk kan ikke lenger bruke sekstanten, og det er bra. Men de er langt dyktigere enn navigatørene var for noen tiår siden.
Martini tar til motmæle:
– Helst burde sjøfolk lært seg navigasjon uten elektroniske kart først, for å sikre at de fremdeles mestrer vanlige kart. Jeg er ikke i tvil om at sjøfolkene var bedre før i tida. Da jeg lærte opp rekrutter på sjøkrigsskolen, trengte ungdom som er utdannet fra de maritime høgskolene, flere år med ekstra navigasjonsopplæring.
Overvåke kysten
Mens skipperløse skip er et ekstremt forslag, finnes det nok av realistiske planer for delvis automatisering av kystfarten. Satellittsystemet GPS er allerede på plass, og kommunikasjonssystemet AIS skal utbygges.
Samtidig øker det politiske presset på å gjøre skipsfarten enda sikrere. Antall ulykker langs kysten har ikke økt de siste årene, men oppmerksomheten rundt dem har. Russiske planer om skipslaster med atomavfall langs norskekysten virker ikke beroligende.
Ønsket om større sikkerhet og kontroll kobles gjerne med Kystverkets trafikksentraler. De ble i utgangspunktet bygget i forbindelse med havner hvor det er mye risikolast, som olje og gass. Nå bør de overvåkes hele kystlinjen slik at skip ute av kurs kan oppdages raskere, har kystdirektør Øyvind Stene foreslått.
Han forutsetter et nært samarbeid med Sjøforsvaret og andre etater. Sjøforsvaret har godt utbygde radarnett i Nord-Norge og i andre områder hvor Kystverket ikke har radardekning.
Glimrende ide
NTNU-professor Forssell syns det er en glimrende idé, og Martini og Eidshaug er velvillig stemt til alt som kan øke sikkerheten. Tollefsen frykter imidlertid at næringen får regningen.
– Ta en titt ut av vinduet her. Dette er Oslo, Norges største havn. Se du skip på skip i kø, på kollisjonskurs med hverandre? Nei, du ser ikke et eneste skip. Oslofjorden er ikke en kirkegård av forliste skip. Bare ett skip har noen gang gått ned i Oslofjorden før Gert Hansen, og det var Blücher!
