– Nest etter global oppvarming anses urenset ballastvann som den største trusselen mot verdensmiljøet, sier adm. direktør Pål Sanner i Optimarin.
Krever påbud
Optimarin har installert sitt system på flere skip allerede, og er nå i kontakt med en reder på Kypros som har 120 fartøyer i sin flåte.
Det er den internasjonale sjøfartsorganisasjonen IMO som krever rensing av ballastvann.
Påbudet gjelder alle nye skip som bygges fra 2009, og skal innføres gradvis på eldre fartøyer fram til et totalt påbud i 2016.
Ballastvann fører med seg mikroorganismer og dyrearter til himmelstrøk der de absolutt ikke hører hjemme, det finnes skrekkbilder av krabber og muslinger som har invadert elver og kyststrekninger.
– Miljøkriminalitet
Flere land har allerede innført restriksjoner. Strengest er California, der er risikerer høye bøter hvis en legger til kai med forurenset ballastvann.
Teknologien for rensing finnes, flere systemer er på markedet, men rederne nøler med å bruke penger før de må.
– Alle i næringen vet hvor farlig urenset ballastvann er. Det er miljøkriminalitet av verste sort å ikke gjøre noe med det. Rederne burde handle nå, det er allerede et konkurransefortrinn å rense ballastvann, mener Sanner.
Egentlig var det en tidligere sjøkaptein som grublet seg fram til den teknologi Optimarin nå har videreutviklet og gjort kommersiell.
I en garasje på tasta testet den tidligere sjømannen ulike måter å rense ballastvann på. Løsningen ble en kombinasjon av UV-bestråling og filtrering.
Hele prosessen kan gjennomføres når skipet ligger ved kai. Systemet er verdenspatentert, og ble i California beæret som ”best available technology”.
Selve utstyret er kompakt og lett å montere.
Les også: – Må håndtere alle som farlige
Russisk rulett
Optimarin med sine 11 ansatte i Stavanger tror etterspørselen etter renseteknologi snart vil eksplodere.
Direktør Sanner har tro på at norske redere snart ser behov for å gi sin næring et lite grønnskjær.
– Det nye skatteregimet for skipsfarten er forbundet med et svært gunstig miljøfond, som gir betydelige skattereduksjoner ved investeringer i miljøtiltak. Betingelsen for å nyte godt av ordningen er at rederne handler i forkant, ikke først når forskriftene tvinger dem til det, påpeker Sanner.
Han savner et større norsk engasjement for renere miljø i havet. Norge blir inndelt i tre soner, sør, midt og nord, når rensepåbudet trer i kraft.
– Vi er en sjøfartsnasjon med ei kyststripe fra svenskegrensen til Kirkenes. Vi har en unik fauna i fjorder og langs kysten. Fiske er en viktig næring. Jeg er forbauset over at vi ikke innfører restriksjoner i fjordene og oppretter flere soner langs kysten, forsømmelser her kan være å spille russisk rulett med havmiljø og artsmangfold, mener Pål Sanner.
