Det ble stor oppmerksomhet rundt Randi Grønnestads forskning fra skianlegget Granåsen i Trondheim i fjor. Hun fant hormonforstyrrelser og endringer i hjernene hos klatremus i området og knyttet det til fluorholdige forbindelser kalt PFAS.
– Vi har tidligere vist at disse PFAS-ene mest sannsynlig stammer fra bruk av fluorholdig skivoks eller -glide, sier Grønnestad, som var tilknyttet NTNUs institutt for biologi da hun utførte forskningen. Hun er i dag rådgiver innen luftkvalitet i miljøenheten i Trondheim kommune.
Fluorforbindelsene kommer ut i naturen i det populære skiområdet, og i praksis forsvinner stoffene aldri. De knyttes til flere ugunstige helseeffekter også hos mennesker. (Se faktaboks lenger ned i saken.)
Mus kan få i seg PFAS gjennom maten, for eksempel i meitemark. Klatremusene fra Granåsen hadde høyere nivåer av PFAS i kroppen og samtidig høyere nivåer av signalstoffet dopamin i hjernen.
Hannene hadde i tillegg lavere nivåer av hormonet testosteron.
Laboratoriet bekrefter effekter på dopaminsystemet
Men Grønnestad nøyde seg ikke med arbeidet i Granåsen og kontrollområdet ved Jonsvatnet, et område rundt Trondheims drikkevann der folk går atskillig mindre på ski.
– Siden de resultatene er fra en feltstudie, der vi ikke har kontroll på alle andre variabler som i teorien også kan påvirke systemene jeg studerte, ville jeg reprodusere effektene vi fant i Granåsen under kontrollerte forhold i laboratoriet, sier Grønnestad.
I laboratoriet var forskerne sikre på at ingen andre miljøgifter forårsaket effektene de målte.
– I labforsøket brukte vi laboratoriemus som vi fôret med mat som var tilsatt samme mengde og sammensetning av PFAS som vi målte i meitemark fra Granåsen. De ble eksponert for dette fôret i ti uker. Vi hadde også en kontrollgruppe som ble fôret med det samme fôret, uten tilsatt PFAS, sier Grønnestad.
I musene som fikk tilsatt PFAS i fôret, fant forskergruppen også effekter på dopaminsystemet.
– Vi fant både signifikante effekter på nivåene av dopamin i hjernen og på genuttrykket av enzymer som er viktige for å produsere dopamin, selv om det ser ut til at litt ulike molekylære mekanismer er påvirket i de to ulike studiene, sier Grønnestad.
Dette tyder på at effektene de målte på det dopaminergiske systemet i klatremusene fra Granåsen skyldes eksponering for PFAS.
Men testosteron endret seg ikke
I motsetning til i Granåsen fant de imidlertid ingen endringer i hormonnivåene hos musene i laboratoriet.
– Vi så ingen effekter av PFAS-eksponering på konsentrasjonene av testosteron, østrogen eller 11-ketotestosteron i noen av kjønnene, sier Grønnestad.
Det kan tyde på at de tilsynelatende sammenhengene mellom lave testosteronnivåer og PFAS i klatremusene fra feltstudien skyldes andre variabler i naturen som de ikke har målt, snarere enn PFAS.
Men de fant isteden en annen urovekkende effekt av PFAS i laboratoriet.
Ti år siden de fikk nobelprisen: – Vi har gamblet hele veien, og mange ganger har det vært skummelt
Større lever tyder på miljøgifter
– I laboratoriet oppdaget vi at hannmus fra den PFAS-eksponerte gruppen hadde større lever, relativt til kroppsmasse, enn i kontrollgruppa. Leveren er et kjent mål for toksisitet for miljøgifter, sier Grønnestad.
Leveren er et av de viktigste organene i kroppen fordi den bryter ned og skiller ut giftstoffer fra kroppen. Forstyrrelser eller endringer i leveren kan ha alvorlige konsekvenser.
Noen studier tyder på at hankjønn er mer sensitive for effekter fra PFAS-eksponering. I tillegg hadde hannmusene høyere nivåer av PFAS i leveren enn hunnmusene fordi de hadde spist mer mat. De er kanskje rett og slett eksponert for høyere konsentrasjoner av PFAS.
Forskergruppen undersøker også andre effekter på leveren, men disse resultatene er ikke klare ennå. Foreløpig kan det se ut til at sammensetningen av fettsyrer i leveren endrer seg.
Mulige konsekvenser
– Resultatene tyder altså på at vi ser effekter på hjernekjemien og sammensetningen av fettsyrer i leveren til eksponerte mus med nivåene vi finner av PFAS i Granåsen. Dette kan ha alvorlige konsekvenser, sier Grønnestad.
Akkurat hvilke biologiske effekter det kan ha, er vanskelig å si, mener hun. Da må nye atferdsstudier eller langtidsstudier til.
– Effekter på det dopaminergiske systemet kan potensielt føre til forstyrrelser i reguleringen av frykt og angst, termoreguleringsprosesser og evnen til å beskytte seg. I tillegg kan det påvirke reproduksjonssystemet, nevner Grønnestad som eksempler.
Forhøyede eller reduserte nivåer av dopamin er også knyttet til humørsvingninger og motoriske og kognitive endringer.
Artikkelen ble først publisert på Gemini.no
%2520(1).jpg)
Forsker på cellenes avfallshåndtering: – Kan føre til endringer som i neste omgang fremmer kreft
