MILJØ: Hans Goksøyrs tilsvar i TU nr. 1008 til vårt innlegg i nr. 0908 gjentar mye av innholdet i tidligere debattinnlegg. Olav Norems innlegg i samme nummer repeterer også argumenter tidligere brukt (av alle parter) i debatten.
Som vi flere ganger har påpekt, kan man ikke se på bioenergi isolert når man studerer spørsmålet om hvilken skogbehandling som gir størst nytte mht. å redusere atmosfærens CO 2-innhold. Hovedårsaken er at virket som går til bioenergi produseres i samme tre som det virket som blir til trelast og papir. Konsistente analyser av optimalt økonomisk hogsttidspunkt må både inkludere den økonomiske verdien av sagtømmeret og lagringseffekten produkter framstilt av sagtømmer har. Situasjonen i dag er at tømmeret avvirkes for å produsere trelast (og papir) og at bioenergi i denne sammenheng er et biprodukt. Det er altså ikke slik at tømmeret avvirkes primært for å produsere energi.
Vi har hele tiden hevdet det som Norem peker på – at bruk av trevirke kan redusere CO 2-innholdet i atmosfæren ved at det erstatter andre materialer og energikilder i stedet for å råtne i skogen. Aktiv skjøtsel vil også kunne øke det stående volumet og dermed bundet karbonmengde i skogen. Men for lang overholdelse av skog som karbonlager i dag vil redusere framtidige muligheter til bruk av skog og skogprodukter som lager, og dette må trekkes inn i analyser av optimal bruk av skog og treprodukter. I tillegg kommer den økende risikoen for skader ved overholdelse av gammel skog.
Som tidligere poengtert er vi selvsagt ikke imot bruk av skog som karbonlager – hovedproblemet som vi påpeker, er hvor lenge en bør lagre karbon i skog (dvs. hva optimal hogstalder er for et bestand med en gitt bonitet, treslagssammensetning og alder og gitte økonomiske faktorer). Men vi er imot lettvinte analyser som er mer villedende enn veiledende.
Gjennom de mange debattinnleggene mener vi at alle vesentlige momenter i denne saken er kommet fram. Vi takker for meningsutvekslingen, og ser med dette debatten som avsluttet fra vår side.
Hanne K. Sjølie og Birger Solberg, Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB)
