FORDI CO 2 -UTSLIPPET pr. kWh ved brenning av skogsvirke er omtrent det dobbelte av hva det er for olje og gass og fordi tidsgapet mellom treets alder ved hogst og tidspunktet for endelig nedbryting om det ikke ble hogget er flere tiår, ligger vi langt fra å kunne oppnå karbonnøytralitet ved bruk av norsk skogsvirke som brensel. Å erstatte olje og gass med skogsvirke gir heller ikke noe bidrag til reduksjon i atmosfærens CO 2-innhold. Effekten av disse to faktorene forsterkes av en betydelig vekst i den norske skogen.
Skogen har absorbert ca. 0,9 tonn CO 2 pr. m 3 skogsvirke. Tømmeret har i praksis lagret CO 2 trykkløst med en tetthet nesten som flytende CO 2.
I 2005 var den norske stående skog under bark ca. 770 Mm3 (M = millioner) hvilket svarer til bortimot 700 Mt CO2. De norske skogsviddene representerer derfor et betydelig kvantum CO2 som er fjernet fra atmosfæren. Dette kvantum øker i dag med ca. 22 Mt årlig, dvs. tilsvarende nesten halvparten av de totale utslipp.
I DET FØLGENDE sammenlignes effekten av skogsvirke som brensel med bruk av olje og gass. Dette er gjort fordi en av de vesentlige gevinstene ved å anvende skogsvirke menes å være et redusert CO 2-utslipp ved redusert bruk av olje og gass. Det foreligger nå et forslag fra regjeringen om å forby installasjon av nye oljefyringsanlegg. Hvis dette for eksempel fører til overgang til pelletsanlegg, vil det virke direkte mot sin hensikt.
Hvis vedforbruket reduseres, vil nemlig ikke den skogen som skulle vært hogget falle om kull og forsvinne momentant. Naturvernforbundet (NOA 12.06.07) peker på at pga. effekten av flatehogstbruk «får ikke grana bli gammel, den hogges før den ennå er en ungdom, rent biologisk». Og på den annen side, i Norsk Skogbruk, 7/8, 2002, omtales en undersøkelse av granas nedbryting. I gjennomsnitt blir den stående 22 til 28 år etter sin naturlige død og «når de faller til bakken tar nedbrytingen ca. 100 år, uavhengig av hvor lenge treet sto før det falt». Dertil lagres en vesentlig del av det absorberte karbonet i skogbunnen.
DET ER REGNET MED et tidsgap på 30 år i det følgende eksemplet. Dette synes ikke å være for høyt anslått. For å finne slutteffekten av erstatning av olje og gass med skogvirke sammenlignes her over en 60-årsperiode CO 2-konsekvensene av et årlig forbruk på 10 millioner m 3 skogsvirke og ingen annen avvirkning, med et tilsvarende energiforbruk av olje og gass.
Sammenligningen viser med denne forenklede modellen at ved 30 års tidsgap og 3 prosent skogsvekst fjernes det netto i gjennomsnitt årlig 17 Mt mindre CO 2 og ikke som populært forventet 4,5 Mt mer fra atmosfæren ved brenning av skogsvirke enn ved bruk av olje og gass. Teoretisk oppnås karbonnøytralitet ved 0 i tidsgap, dvs. når et hogstfelt nedbrytes i det øyeblikk det ikke blir tatt i bruk. Ved 0 prosent vekst og 15 års tidsgap får vi «uavgjort».
DET ER OGSÅ interessant å observere et forslag fra Sintef om bruk av 10 TWh flis i et 2 TWh kraftverk. Dette gir en økning i netto utslipp på 3 Mt. Med et urenset gasskraftverk vil denne kraften kunne leveres med et utslipp på 0,7 Mt.
De samme vurderinger som er gjort her vil også gjelde bildrivstoff basert på skogsvirke. Her vil CO 2-utslippene være det firedobbelte av utslippene ved bruk av olje, dvs. ca. 0,8 kg pr. kWh drivstoff.
DET ARGUMENTERES MOT skogdeponier med at CO 2 lagret i skog før eller senere vil måtte slippes ut. Om vi aksepterer den påstanden, er for det første «før eller senere» et meget vagt begrep. Vi kunne like gjerne si at før eller senere finner vi en metode for deponering av gammel skog, for eksempel i form av syntetiske torvmyrer. Dessuten, om vi hadde en skog som var «full» av CO 2 og hvor tilveksten var lik reell nedbryting, så er dette fortsatt et stort tidlig etablert lager av CO 2 som derved ikke befinner seg i atmosfæren.
Det som illustreres med dette regnestykket er ikke at skogens muligheter for reduksjon av utslippene er redusert, men at skogen kan anvendes med langt større positiv effekt ved deponeringsløsninger.
