UTDANNING: I Teknisk Ukeblad 2508 kan vi lese at Underdal-utvalget foreslår egne skoler eller klasser for realfag – som et tiltak for at elevene skal bli flinkere i disse fagene. Jens Revold, statssekretær i Kunnskapsdepartementet, kommenterer forslaget slik: «Egne skoler for realfag er litt problematisk. Det kan bli litt nerdeskoler over det. I tillegg er det ofte smart å beholde de flinkeste elevene i klassene. I mange tilfeller fungerer de som hjelpelærere, noe som kan gi den flinke eleven litt tilleggskompetanse...».
Om vi skulle bruke den samme argumentasjonen rundt musikk- eller idrettslinjer, som har eksistert i den videregående skolen en god stund nå, måtte konklusjonen bli at disse linjene burde avskaffes. På den måten kan elevene fungere som hjelpetrenere og musikkpedagoger i vanlige klasser, noe som altså gir både de flinke og de andre elevene styrket kompetanse innen idrett og musikk. Men slik er det ikke i videregående skole i dag. Både idrettsidiotene og musikknerdene har muligheten til å fordype seg i sine fag, og de lærer av hverandre i et miljø bestående av likesinnede. Er det mindre problematisk med idrettsidioter enn realistnerder? Og er slike betegnelser riktige for dem som synes idrett er ok å satse på, og for dem som er tent på realfag?
Egne realfagsskoler eller klasser som har et samarbeid med lokalt næringsliv, slik at elevene får oppleve koblingen mellom naturvitenskap og teknologi i bruk, vil åpenbart gi et bedre tilbud innen realfagene enn det som finnes i dag. Og da er det kanskje ok at de som har størst interesse for realfagene får utfolde seg i et miljø med likesinnede?
Fredrik Jensen
Master i realfagsutdanning
