Mandag offentliggjorde skotske myndigheter en gladnyhet: De har tildelt lisenser til hele 17 prosjekter på det planlagte havvindprosjektet ScotWind. Kapasiteten totalt blir på 25 GW – noe som er enormt mye når man tar i betraktning at den totale kapasiteten i hele Europa i dag er rundt 28 GW.
Ekstra gledelig er det at de norske selskapene Magnora og Fred Olsen Renewables fikk tildelt rettigheter, i tillegg til flere internasjonale selskap med betydelig aktivitet i Norge. Skottene har på imponerende vis sikret et mangfold av aktører som vil gi store ringvirkninger – også her i Norge. Innenfor havn og logistikk, for eksempel, må Skottland sannsynligvis få inn utenlandske aktører for å klare å dekke behovet som disse vindparkene skaper. Norske bedrifter er godt posisjonert til å vinne kontrakter og bidra med kompetanse. Ved bygging av Hywind Scotland var hele 30 prosent av leveransen fra norske selskap.
Et varsku
En gladnyhet, altså, men også et varsku: Skottene tar her en posisjon som Norge gjerne skulle hatt – og som vi har potensial til å ta. Godt over halvparten av kapasiteten i den skotske vindparken skal komme fra flytende teknologi. Dette er et område hvor Norge er verdensledende, takket være en solid kompetanse fra petroleumsindustrien.
Vi i Norwegian Offshore Wind Cluster representerer over 340 medlemsbedrifter fra den norske havvindindustrien. Beskjeden fra samtlige er at den norske satsingen må få opp farten. Per i dag har regjeringen åpnet for to havvindparker i Norge: Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord. Tildelingen av prosjekter tar tid. For lang tid.
Tenker ikke stort nok
Problemet er også at vi i disse prosjektene ikke tenker stort nok. På Utsira Nord ved kysten av Rogaland er det åpnet for å bygge ut tre områder på 500 MW hver. Potensialet i det avsatte området er mye større!
Vi mener det må åpnes for ytterlige to områder med 500 MW hver. Det vil sikre et mangfold av aktører og prosjekter. På den måten bygger vi et kompetent og sterkt hjemmemarked, noe som er avgjørende for at vi lykkes i den internasjonale konkurransen. Den skotske satsingen ble langt større enn først forespeilet. De giret opp, tenkte stort og har dermed alle muligheter til å vinne frem globalt i årene som kommer. Look to Scotland!
Gulrot for Norge
På mange måter blir denne utbyggingen en gulrot for Norge, men også en pisk. Land som har like utgangspunkt som oss, viser muskler og tar posisjoner. Vi opplever heldigvis en bred politisk støtte til en storsatsing på havvind i Norge. Likevel må vi altså øke forståelsen for at vi er med i et internasjonalt kappløp om å være tidlig ute. Det skal ikke veldig mange flere utenlandske storsatsinger til før vi kommer bakpå. Look to Norway må ikke bli et begrep som beskriver historien om en nasjon som hadde muligheter, men tapte på målstreken.
MDG om havbunnsmineraler: – Regjeringen har tilsidesatt faglige rapporter
