Mer enn 90 prosent av store havgående handelsskip som ble hogd opp i fjor, endte sin karriere på tidevannstrender i de tre landene Bangladesh, India eller Pakistan.
Dette går fram av statistikk som NGO Shipbreaking Platform har utarbeidet. Statistikken viser at 744 store havgående handelsskip ble solgt til skraping i 2018.
Av disse ble 518 brutt ned i biter under særdeles kritikkverdige forhold i de tre landene.
Bakgrunn: Bergens-bedriften Norscrap West vil hugge opp skip helt uten miljøutslipp
Helsefarlig
Ifølge NGO Shipbreaking Platform fører skrape-virksomheten til flere dødsfall i tillegg til uopprettelig skade på både menneskelig helse og på miljøet. Samme trend har ifølge statistikken fortsatt i år. Av 181 skip som ble solgt til skraping i første kvartal, endte 142 på strender i Sørøst-Asia.
Ifølge NGO Shipbreaking Plattform mistet minst 35 arbeidere livet i 2018 mens de deltok i opphoggingen av internasjonale handelsskip. Bare i Alang i India alene døde 14 arbeidere under opphuggingsarbeid, hevder NGO Skipbreaking Platform, som er en ideell organisasjon med hovedkontor i Brussel. Organisasjonen har tilslutning fra nærmere 20 organisasjoner innen miljøvern, menneskerettigheter og fagbevegelse.
Strengere krav i Europa
Samordning av tiltak internasjonalt er forsøkt satt i verk for å hindre såkalt beaching av større skip. FNs skipsfartsorganisasjon IMO utarbeidet allerede i 2009 en konvensjon, Hong Kong-konvensjonen, som skulle regulere dette. Men konvensjonen er ikke ratifisert av mange nok land til at den kan iverksettes. I mellomtiden har EU vedtatt en forordning for gjenvinning av skip. Denne gjelder for hele EU- og EØS-området og ble fra og med årsskiftet tatt inn i norsk rett ved en egen forskrift.
Dette betyr i praksis at alle skip med flagg fra EU- eller EØS-nasjoner ved skraping bare kan selges til EU-godkjente verft. EUs liste over slike godkjente verft inneholdt ved årsskiftet navn på 26 anlegg. Listen vil bli utvidet i løpet av første halvår.
Fem norske verft er påmeldt
Ifølge seniorrådgiver Beate Langseth i Miljødirektoratet har Norge nå meldt in fem ulike gjenvinningsverft for EU-godkjenning.
De fem verftene er: Norscrap West på Askøy, Kværner på Stord, Lutelandet Offshore, AF Decom i Vats og Greenyard i Feda i Kvinesdal.
Harald Solberg som er administrerende direktør i Norges Rederiforbund, sier at de neste årene må kapasiteten ved EU-godkjente gjenvinningsverksteder økes for å møte etterspørselen fra EU- og EØS-flaggede skip. Han legger til at norske offshoreskip og mindre stykkgods- og bulkskip resirkuleres i Europa i dag.
– Vi håper at norske verksteder kan konkurrere med disse på sikkerhet, miljø og pris, sier Solberg.
Ingen nye tidsfrister fra EU om omstridte lover
Flere store utfordringer
Utfordringen blir likevel å hindre at skip blir flagget om. Det vil si at skip blir solgt ut av Europa til selskap og flaggstater som er mellomverter før endelig salg likevel skjer til skraping på strender i Sørøst-Asia.
– Vi arbeider med ulike tiltak for å hindre slik omflagging, sier seniorrådgiver i Sjøfartsdirektoratet Werner Dagsland. Han peker blant annet på at det er forbudt å eksportere farlig avfall ut av OECD-området.
.png){kind=logo}
– Primært ønsker vi en global løsning for gjenvinning av skip, og vi ser gjerne at flere stater ratifiserer Hongkong-konvensjonen, slik at den kan tre i kraft, sier Dagsland.
Ifølge ham jobbes det dessuten i forhold til banker og forsikringsselskap for at de skal stille krav ved finansiering og forsikring av nye skip.
– Det samme gjelder for store skipsbefraktere som også kan stille strenge krav til gjenvinning i rederier som de kjøper tjenester fra, sier Dagsland i Sjøfartsdirektoratet.
KI-basert miljøteknologi holder havet rent for olje
