Pekeleken er i gang om hvem som har skylden for at Skjeggestadbrua over E18 i Vestfold kollapset i går.
Et spørsmål er om brua burde tålt et slikt skred, med de enorme lastene den blir utsatt for. Svaret er trolig nei, ifølge Sintef-forskeren Maj Gøril Bæverfjord. I stedet måtte noen ha sikret at det ikke gikk skred nær brua.
Les også: Kan bli aktuelt å rive brua
Strengere regler
Regelverket ble for noen år siden strammet inn, for å sørge for nettopp dette – men endringen ble likevel gjort lenge etter E18-utbyggingen. I dag må man ved utbygging i kvikkleireområder som dette i Vestfold ikke bare vurdere om det man bygger er sikkert nok i henhold til regelverket, men også områdestabiliteten.
– For eksempel at det ikke kan løsne skred oppstrøms som kan skade veien, sier Bæverfjord.
Les også: Her forberedes Norges største samferdselsprosjekt
Lite skal til
Det skal i visse tilfeller svært lite til at det går et kvikkleireskred.
– Vi har mange eksempler på skred i leirterreng der det har vært veldig lite aktivitet, sier forsker Maj Gøril Bæverfjord ved Sintef.
Det kjente Rissaraset på Fosen i Trøndelag i 1978 startet etter at grunneieren gravde ut jord til en ny kjeller. Flyttingen av løsmasser til kanten av den nærliggende innsjøen satte i gang et initialskred som igjen startet hovedskredet. På fem minutter forsvant rundt fire millioner kubikk kvikkleire ut i innsjøen Botnen.
Raset dannet en flodbølge, og gjorde stor skade langs strendene. 50 personer var i rasområdet. En person døde.
– Små inngrep kan få store konsekvenser, påpeker Bæverfjord.
Les også: Her er de fire alternativene til ny kollektivløsning i Oslo
Bulldoseren
Det er store kvikkleireområder både nord og sør for den delvis kollapsede brua på E18 i Vestfold, men sonene dekker ikke stedet der brua ligger. Bæverfjord understreker at grensene for slike soner ikke er absolutte. Det kan være kvikkeleire i større områder enn det som er kartlagt.
Statens Vegvesen har ennå ikke konkludert med den utløsende årsaken til skredet i Vestfold.
Grunneieren hadde leid inn en bulldoser for å fylle ut et område ved bekken som går under brua da skredet gikk. Dette er bare en av flere årsaksteorier det jobbes ut fra. Det skal ifølge grunneieren ha vært erosjon i bekken før planeringen startet, og overfor NRK hevder han at det ville rast «en dag snart uansett».
.png){kind=logo}
Les også: Bulldoser og grunnforhold kan gi svar på brukollaps
Selvutløsende
Bæverfjord i Sintef sier at erosjon i vassdrag er en klassisk utløser av kvikkleireskred. Balansen i massene kan bli endret. Leira får mindre støtte, og dermed raser det ut. Hun påpeker at et inngrep i massene både kan forverre og forbedre situasjonen.
Slaker man ut skråningen, kan det føre til mer stabilitet. Tar man ut masse og legger på last lenger opp i skråningen, kan det sette jorda i bevegelse.
– Så slike skred kan utløses av seg selv?
– I Trøndelag har vi en rekke eksempler på leirskred som har gått av seg selv. Raset på Esp utenfor Trondheim ble for eksempel utløst av bekkeerosjon. Men de fleste skred er initiert av menneskelig aktivitet, understreker Bæverfjord.
Les også:
Over 10.000 eneboliger på farlig grunn
Slik vil de bygge bruer som lager strøm
Blir digital motorvei: Deler av autobahn settes av til førerløse biler
