SIKKERHET: Den tragiske rasulykken i Ålesund har fokusert skredfaren generelt i Norge. Knut Hovland hadde et illustrerende innlegg i TU 1208 om rasfaren i Geirangerfjorden. Opptil 50 mill. m 3 fjell kan rase ned i fjorden og lage flodbølger som vil ramme Hellesylt, Geiranger og andre bygder. Det vil alltid være risiko for farlige skred i vårt brattlendte land. Vi må uavbrutt gjøre det vi kan for å redusere risikoen for at liv og verdier går tapt når naturen går amok, slik vi f.eks. sikrer mot dambrudd i alle våre vannmagasin. Et stort skred i Åkernes kan i verste fall bli et ragnarokk og norgeshistoriens største naturkatastrofe hvis effektive tiltak ikke settes i verk i tide.
NRK viste 10. april resultater fra modellforsøk Sintef i Trondheim gjør. Flodbølger på opptil 30 m vil ramme Hellesylt og Geiranger. Man vil teste mange typer ras både i volum og fasong på fjellet som løsner. Forskerne ved Sintef har lang erfaring med slike modellforsøk både for vassdrags- og havneanlegg. Modellforsøk som nedskalerer naturen gir sikre resultater for hvordan vann i bevegelse virker. NGU har drevet forskning i Åkernes i lengre tid basert på måleinstrumenter i sprekkene i fjellet og kommet med faglig seriøse rapporter som myndighetene har fulgt opp. Sprekkene utvidet seg 3–8 cm pr. år i 2007. NGI har funnet at når det regner ca. 10 prosent av årsnedbøren i løpet av et døgn på et sted, er det stor sjanse for jordskred. Økt nedbør og dermed vanntrykk nede i fjellsprekkene vil også lettere kunne utløse et skred i Geiranger. Virkning av jordskjelv er et annet spørsmål.
Hvor effektivt kan man varsle?
Forskerne sier det tar bare ca. 4 og 9 minutter til flodbølger på opptil 30 m når Hellesylt og Geiranger!
Hvordan skal man effektivt få varslet alle innbefattet barn, uføre og eldre til å komme seg unna i tide? Hva hvis raset går om natta eller om sommeren med mange skip på fjorden? Skal varselet settes i gang hvis sprekken åpner seg raskt og/eller ved en plutselig vannstandshevning i fjorden? Varselet må formodentlig gis både fra sirener utendørs som ved flyalarm, automatisk faresignal inne i husene og som telefonvarsel. Det virker nesten utopisk å få varslet alle i tide. Båter nær rasstedet vil i alle fall være umulig å varsle i tide og vil derfor befinne seg i en rottefelle.
Når rasfaren nå vurderes som relativt stor og ras kan gå f.eks. innen 10-20 år, bør man i tillegg til varsling absolutt vurdere om penger også skal brukes på andre tiltak for å sikre liv ved fjorden. Det er kommunene som etter loven har ansvaret for at det ikke bygges i skredutsatt terreng. Ifølge bygningsloven skal det ikke bygges bolighus hvis sannsynligheten for skred er større enn en promille pr. år, dvs. ett skred pr. 1000 år i gjennomsnitt. Man bør formodentlig sette samme krav til skredrisiko i områder der det allerede bor folk. Risikoen for et farlig skred i Åkernes og dermed flodbølge er trolig større enn det loven tillater.
Det er formodentlig de lokale myndigheters ansvar med bistand fra storsamfunnet eventuelt å:
1. Anmode og bistå folk økonomisk til å flytte fra de utsatte plassene hvis de ønsker inntil effektiv varsling er på plass og man er sikker på at folk kan komme seg i sikkerhet i tide.
2. Varsle cruiseskip om faren ved å gå inn fjorden. Det kommer hvert år rundt 150 båter med godt over 100 000 passasjerer til Geiranger. Båtsesongen varer ca. 4 måneder av året. Det er derfor stor sannsynlighet for at raset går mens det er båter med mange mennesker på fjorden hvis raset går innen relativt få år. Mange tusen mennesker vil være i fare. Her må opplagt hensynet til sikkerhet for liv gå foran annet.
3. Et tredje tiltak er å sprenge ut det løse fjellstykket. Skjønt det er nærmest en umulig oppgave både rent teknisk og ikke minst sikkerhetsmessig. Det bør likevel vurderes seriøst som alternativ til at folk ønsker å flytte permanent.
4. Man må selvsagt også la være å bygge nye hus og anlegg der flodbølgene vil ramme. Det vil være meningsløst både av hensyn til å sikre liv og materielle verdier når rasfaren er overhengende stor.
Generelt bør det bevilges mer penger til rastiltak i utsatte områder for å sikre liv og helse.
Klemet Gotland
Sivilingeniør bygg og miljø
