ØRLAND: Etter drøyt ti timer i lufta og åtte turer bortom tankfly for å etterfylle drivstoff, landet AM17, AM18 og AM19 på Ørland flystasjon tirsdag kveld klokka 22.17.
Dermed er det nå 12 F-35A på Ørland i tillegg til sju treningsfly på flybasen Luke i Arizona.
Oberstløytnant Pete «Juice» Lee, som er avtroppende sjef for nettopp 62nd fighter squadron på Luke som trener opp blant annet norske piloter, fløy ett av flyene over Atlanteren.
Han rapporterte om en lang, men udramatisk flytur.
– På grensen til det kjedelige, men det er slik vi ønsker det skal være. Jeg fikk iallfall gjort en visuell innflyging etter klokka 22 på kvelden, det har jeg ikke gjort her tidligere, forteller Lee.
Den ferske F-35-trioen er fortsatt amerikanske, og vil forbli det i de to ukene det tar å gjennomføre mottakskontroll.
- Slutt for 338 skvadron: De sju siste F-16 forlot Ørland - med sjefen i baksetet
Store framskritt
Med de nye flyene starter nå siste del av oppkjøringa mot første operative evne (IOC) med kampflyene.
– Med tolv fly begynner vi å nærme oss en skvadron. Volum er ett av IOC-kriteriene, forteller fungerende sjef for 132 luftving, oberstløytnant Eirik Guldvog.
Oberstløytnant Ståle «Steel» Nymoen, sjef for 332 skvadron, minner om at de i mai i fjor hadde kun tre fly på Ørland som de hadde fløyet relativt lite med. Nå er de ni fly og mange erfaringer rikere:
– Ett år senere har vi vi skutt ned jetdrevne droner med luft-til-luft-missiler på større avstander enn vi har gjort noen gang før, fire fulltreffere på fire forsøk, og vi har gjennomført flere vellykkede bombeslipp. Vi har gjort et kvantesprang det siste året, sier skvadronsjefen.
Missilene er det nyeste Amraam-missilet, AIM-120C7, og bombene er to tusen punds GBU-31. Teknisk Ukeblad har fått sett videobilder av ei slik bombe, uten eksplosiver, som treffer en 20-fots konteiner fra 15.000 fots høyde der flyet selv plukket ut målet. Dette er spesifikk IOC-øving.
Forsvaret – ikke Luftforsvaret
Den første tida med F-35 på Ørland ble blant annet brukt til å øve på å kunne operere fra flere baser enn hjemmebasen, visuell nærkamp én mot én, påmontering av bremseskjerm og de første øvingene på samvirkeoperasjoner med andre våpengrener.
Fra november i fjor til mars i år har det vært mye nattflygning, der de har gjort seg mye gode erfaringer.
.png){kind=logo}
– Det er ikke Luftforsvaret som i dag får nye fly, det er Forsvaret. Innfasing av F-35 er, med rette, forsvarssjefen førsteprioritering, sier oberstløytnant Thomas «Timber» Harlem, sjef for TTT-skvadronen (taktikk, trening, testing).
Han påpeker at F-35, med sin lavsignaturkapasitet (stealth) er et av få fly som fortsatt kan operere i luftrommet dersom vår mektige nabo i øst «skrur på alt».
– Mot en moderne trussel trenger du vi noen som tilrettelegger for de andre våpengrenene, hovedsakelig hær og sjø. Mot store, moderne luftvernsystemer vil vi uten stealth møte et luftrom som vi er avskåret fra, men tilgjengelig for en fiende, noe som betyr at de på bakken er åpne mål. Det er ikke noe særlig, sier Harlem.
- Ett år med F-35 i Norge: Skvadronsjefen er positivt overrasket over kampflyet
IOC og rett til Island
Den femte og siste leveransen før Luftforsvaret oppnår første operative evne, det som kalles IOC («initial operational capability»), skal skje i september.
Målet er at flyene skal være fullt operative (FOC) i 2025, blant annet med kryssermissilet JSM i buken. Overgangen dit kommer til å gå gradvis. Den neste milepælen på veien dit kommer i 2022, når QRA-beredskapen for Nato («Quick Reaction Alert») overtas av F-35 fra Evenes.
Allerede i første kvartal 2020 skal norske F-35-fly etter planen til Island for å drive overvåking og vise tilstedeværelse i islandsk luftrom, såkalt Air Policing.
– Norge er neste nasjon ut med IOC og har nå all oppmerksomhet fra det flernasjonale programkontoret JPO, flyprodusenten Lockheed Martin og motorprodusenten Pratt&Whitney, som setter alt inn på å støtte Luftforsvaret i denne prosessen, sa generalmajor Morten Klever, direktør i Kampflyprogrammet, til Teknisk Ukeblad mandag.
Ståle Nymoen bekrefter det TU tidligere har omtalt, nemlig at reservedelmangel har ført til at de har fløyet mindre enn ønskelig fra Ørland. Samtidig er det slik at de for eksempel kan velge å trene i simulator i stedet for å fly i marginale værforhold. De åtte svært avanserte simulatorene brukes i gjennomsnitt til to turer per dag.
– Vi flyr nok til at vi vil ha nok flygere og støttepersonell til å utføre de oppdragene vi er pålagt av politikerne, understreker Nymoen.
