Trondheim: Solenergi i Norge havner i skyggen av andre energikilder. – Lær av Nederland, sier generalsekretæren i Norsk solenergiforening, Rolf Jarle Aaberg. Nederland ligger på topp i Europa når det gjelder å fremme bruk av solenergi og nye, fornybare energikilder. Norge er på jumboplass. Aaberg etterlyser en enhetlig politikk på området. Satsingsområdet varierer fra år til år. For noen år siden var bioenergi det prioriterte området, så ble det vind, og nå er det gass. Innsatsen blir for fragmentert.
Aaberg og hans kolleger i foreningen håper at det nye energi- og enøkorganet som skal etableres i Trondheim, vil bidra til en mer enhetlig politikk fra myndighetenes side. – Vi må få en aktiv og progressiv energipolitikk som støtter alle energiformer. Myndighetene må sørge for at alle teknologier får like vilkår, mener han.
Ønsker timetariff
Aaberg er av den oppfatning at det er de små, private energiverk som i det lange løp vil vise seg å bli viktigst, og han er skeptisk til at statlige støtteordninger hittil har favorisert store og mellomstore produksjonsanlegg. – Dagens ordninger er byråkratiske og tungrodde, og det er vanskelig for små anlegg å utnytte mulighetene, blant annet fritak for investeringsavgift, fremholder han.
NVE arbeider med et forslag om en sesongvariabel tariff fra 2002. Elektrisk kraft skal være billig om sommeren og dyr om vinteren. Aaberg mener det vil ødelegge for utnyttelse av solenergien, som det er mest av om sommeren. I stedet ønsker han en timebasert tariff som varierer over døgnet. Billig strøm om natten vil gjøre det fordelaktig å kjøpe og lagre energi for bruk om dagen. En slik tariff vil gjøre vannbåren varme konkurransedyktig, og vannbåren energi er stikkordet for effektiv utnyttelse av solenergi. Aktiv solvarme, som innebærer installasjon av solfanger, krever et anlegg for vannbåren energi.
En tilleggsinvestering tilsvarende en energipris på 30-100 øre per kilowattime, er det som kreves for å utnytte aktiv solenergi når et vannbårent anlegg likevel skal installeres.
Kan mangedobles
I dag hentes 1,5 GWh årlig inn i solvarme fra de ca. 6000 kvadratmeter med solcellepanel som er installert i Norge. Potensialet er minst 3 TWh per år, og det vil kreve om lag 10 millioner kvadratmeter med solfangere. Nederland har som mål å nå 0,75 TWh per år i 2010.
– Solvarme har et stort potensial i Norge, men mangel på en konsistent og langsiktig energipolitikk fra myndighetenes side er det største hinder for å utnytte denne solenergien, fastslår generalsekretær Aaberg.
Norsk Solenergiforening har i et brev til Energi- og miljøkomiteen på Stortinget foreslått å øke statsbudsjettets tilskudd til omlegging av energiproduksjon og -bruk fra 287 til 500 millioner kroner, og å kutte støtten til fossil energi. Støtte til installasjon av toveis kommunikasjon på el-nettet foreslås også, fordi dette vil være nødvendig for å kunne legge til rette for bruk av vannbåren varme, varmepumper og varmeproduksjon fra fornybare energikilder.
