Norske elever i videregående skole gjorde det dårligere i matematikk og fysikk i 2008 enn i 1998.
Redde for fagene?
Det viser resultater fra den internasjonale undersøkelsen TIMMS Advanced.
– I 1998 lå elevenes matematikkprestasjoner på gjennomsnittet internasjonalt. Nå ligger de klart under snittet. Dette gir grunn til bekymring, sier Liv Sissel Grønmo, prosjektleder for TIMMS Advanced i Norge.
I fysikk ligger norske elever fortsatt over gjennomsnittet, men også der er det snakk om en tilbakegang.
Marianne Harg, president i Tekna, mener lærergenerasjonen bak den likhetsorienterte enhetsskolen har skapt realfagsfallitten.
– Vi har hatt en generasjon med fotformsko-lærere som er redd for disse fagene. Det ser vi nå på norske elevers kunnskaper i realfag, sier Tekna-president Marianne Harg til Teknisk Ukeblad.
Hun mener vi må tilbake til barne- og ungdomsskoletrinnet for å finne årsakene.
Mer styring?
– Mange av lærerne behersker ikke fagene. Resultatene i undersøkelsen er konsekvensen av at grunnskoleelever er blitt utsatt for både reformiver og lærernes dårlige kompetanse i realfag. Det er i grunnskolen problemene ligger. Vi kan si det slik at innretningen på lærerutdanningen har vært katastrofal, sier Harg.
Petter Skarheim, direktør i Utdanningsdirektoratet, er inne på noe av det samme.
– Trenden går gal vei, og vi er selvfølgelig misfornøyd med disse resultatene. Nå tror jeg det er på sin plass å se på lærernes undervisningsmetoder, altså hva som foregår i klasserommene. Lærerne har lenge hatt metodefrihet. Det har gitt gode resultater. Men vi må sette oss ned med forskere og lærerorganisasjoner for å se på hvordan lærerne kan utvide repertoaret i klasserommene, sier Skarheim.
Tekna-presidenten følger opp:
– Jeg er enig med Skarheim i at vi nå bør se på effekten av undervisningsmetodene. Elevenes svake resultater i realfag viser at det nå er viktig å få inn flere læringsformer i undervisningen, sier Marianne Harg.
De samme lærerne
Utdanningsforbundet tilbakeviser Hargs uttalelser.
– Det er uklart hva Harg legger i begrepet "fotformskolærere", men spesielt i realfag er det lærerne som ble utdannet på 60- og 70-tallet som fortsatt har mest fordypning i sine fag. Dette er i hovedsak de samme lærerne som underviste elevene som oppnådde langt bedre resultater i TIMSS-undersøkelsen midt på 90-tallet, sier Ragnhild Lied, nyvalgt nestleder i Utdanningsforbundet.
Hun legger til:
– Halvparten av matematikklærerne på ungdomstrinnet har minst et halvt års fordypning i faget. I videregående skole har så godt som alle matematikklærere minst ett års fordypning. Andelen matematikklærere som mangler fordypning kan sies å være for høyt, men det er ikke særlig mye høyere enn i andre fag. At lærere som selv har valgt å fordype seg i matematikk er "redd for faget" - slik Harg sier - faller på sin egen urimelighet, sier nestlederen.
