Hypersciences, et selskap støttet av Shell, har søkt patent på en boremekanisme som skyter prosjektiler ned i bakken i høy fart. Løsningen skal benyttes til boring med formål i å hente opp geotermisk energi fra bakken, melder Phys.org.
Mannen bak, luftfartsingeniør Mark Russel, tror den kraftige «pistolen» vil kunne skyte seg ned til 3,2 kilometer.
Virkemåten til systemet beskrives slik: Et prosjektil sendes ut fra en avfyringsmekanisme og inn i en såkalt ram-akselerator. I denne pumpes det inn en blanding av gasser, typisk metan, oksygen og nitrogen.
Når disse antennes, oppnår prosjektilet en langt høyere hastighet enn den hadde i utgangspunktet. I dette tilfellet skal prosjektilene oppnå en fart på 7242 kilometer i timen, noe som vil pulverisere selve prosjektilet og hva enn det måtte støte på.
Det oppgis ikke hvor dypt hvert prosjektil vil «grave». Det vurderes også å integrere eksplosiver inne i prosjektilet, for å øke effekten av hvert skudd.
Les også: Nå kan du få solceller på taket - uten at det synes
Skal gi billig jordvarmekraft
Løsningen skal være langt rimeligere å ta i bruk enn tradisjonelle metoder for boring, noe som kan gjøre det aktuelt å hente opp geotermisk energi på steder hvor dette tidligere ikke har vært lønnsomt
Dette gjør man ved å lete opp varme vannkilder under bakken som pumpes opp til bakkenivå. Dette kan drive en dampturbin. Etterpå føres vannet ned i reservoiret igjen, hvor det varmes opp på nytt.
Hvor lønnsomt det er å bruke anleggene er knyttet opp mot hvor langt under jordoverflaten de høye temperaturene befinner seg. Forholdene er gjerne best på steder der jordskorpeplatene møtes, som på Filippinene, Island og i Sentral-Amerika.
I Norge er de beste forholdene målt på Svalbard, hvor temperaturstigningen ligger på 35 til 40 grader per kilometer nedover i jordskorpen.
Geotermisk kraft på Svalbard: Vil utnytte varmen dypt under bakken
Noen ulemper
For at vannet som føres tilbake igjen skal varmes opp effektivt, er det nødvendig med store kontaktflater mot den varme grunnen. For å oppnå dette benyttes vann som pumpes ned i brønnen under høyt trykk. Dette gjør at eksisterende sprekker i grunnen åpnes - en prosess som ligner på fracking. I vår ble det endelig slått fast at dette skaper jordskjelv.
En faktor som har løftet kostnadene ved slike anlegg er oppsamling av mineralet silika. Dette kan tette igjen brønnen eller systemet over bakken. Silika forekommer i steinformasjoner, og er en naturlig forekomst i vann.
Når det er varmt vann som kjøles ned, skiller mineralet seg ut og danner harde, glass-aktige klumper som må fjernes.
I en artikkel lagt ut på Universitetet i Bergens hjemmesider, tar forskere til orde for at Norge kan etablere seg som en leverandør av teknologi til markedet for geotermisk kraft, snarere enn å starte egen produksjon.
Les også: Satte rekord med solceller som er perfekte for norske forhold
