vignett: båtdesign
Cruisefergene som sklir ut Trondheimsfjorden fra Fosen Mekaniske Verft (FMV) på Rissa har blitt stadig raskere. Fartsgale redere i Middelhavet har sørget for konkurranse blant designere og verft.
– Bedre skrogdesign og bedre propellkonstruksjon er de viktigste grunnene til at farten har økt, opplyser overingeniør Rolf Riksheim i Marintek. Sammen med FMV har de utviklet skrogformen blant annet på Hellenic Spirit – før kalt Olympic Spirit. Tidligere deltok også Nordvestconsult i samarbeidet.
Slankt
Utviklingen har gått gradvis som et ledd i konkurransen om å optimalisere designen.
– Vi finner løsninger som forbedrer effektiviteten noen prosent hver gang. Etter hvert har vi kommet fram til gode skrog. Undervannsskroget er utviklet over flere år, med særlig vekt på design av forskip og akterskip, forklarer Riksheim. Det er også avgjørende at FMV har klart å bygge båten lettere. Med mindre vekt kan skroget gjøres slankere.
– Der har verftet gjort en utmerket jobb. Med et 200 meter langt skrog er bølgemotstanden i utgangspunktet lav. Volumet under vann må være minst mulig. Et langt, slankt skrog gir lite bølgemotstand, som er den dominerende begrensningen ved slike hastigheter, påpeker Riksheim. Når bølgemotstanden er liten, er det nesten ikke bølger å se rundt båten selv i full fart.
Energiøkonomisk
Utviklingen har gitt mer energiøkonomiske båter, for konkurransen handler også om forbruk av drivstoff. Forbedret propellkonstruksjon sparer energi.
– Bedre design gjør det mulig å ta ut større effekt uten å miste virkningsgrad eller å få støyproblemer, opplyser Riksheim.
Den viktigste endringen er større skew; skjevhet. Propellbladene er bøyd bakover og kraftig vridd. I tillegg er bladene relativt store, slik at virkningsgraden blir stor.
Hver av propellene på Hellenic Spirit kan ta ut 34.000 hestekrefter, og er levert av Rolls Royce Kamewa. Propellene er delvis integrert i skroget, som har halvtunneler over dem. Dypgangen, avstanden fra kjøl til vannlinje, er forholdsvis liten på disse båtene; 6,8 m. Propelldiameter er 5,2 m.
– Propellene bør ikke stikke dypere enn kjølen, for da er de mer utsatt for skade, sier Riksheim. Mer effektive propeller betyr at båtene kan kjøres raskere, så noe av vinninga ved energiøkonomisering går opp i spinninga. – Det går prestisje i å kjøre fort, men det er ikke mye økonomi i det, påpeker Riksheim. Samtidig risikerer rederiet å tape konkurransen om kundene hvis farten blir for lav.
Stemmer bedre
En del av forbedringene ved båtene er det rent teknisk sett lettere å få til enn tidligere.
– Det finnes bedre verktøy til å forme plater, spanter osv. Slik er det mulig å bygge mer kompliserte skrogformer. Runde former på forskip og akterskip er ikke noe problem, poengterer Riksheim. Overflatebehandlingen har også blitt bedre; overflatene er mindre rue. Utformingen av skroget er mer nøyaktig takket være dataassisterte tegneverktøy og automatisert utforming som skjærebrenning. Slik er det lettere å realisere skrogene slik de ser ut på tegnebrettet.