Lyngby, Danmark: - Vi er så forbasket opptatt av å vise til hvor flinke amerikanerne og japanerne er. Nå må vi begynne å slå på vår egen tromme, oppfordrer instituttleder Ottilia Saxl ved det britiske nanoteknologiinstituttet ved Stirling-universitetet i Skottland.
Uttalelsen falt under et presseseminar ved det tekniske universitetet i danske Lyngby, der EU-kommisjonen hadde samlet en gruppe europeiske teknologijournalister for å skrive pent om den lyse nanoframtida.
Saxl og EUs forskningskommisær Philippe Busquin har imidlertid problemer med å peke ut områder der europeerne skal være så flinke i atomsløyd, som enkelte kaller nanoteknologien her i Norge. Busquin hevder imidlertid at det ikke er noe i veien med den finansielle satsingen.
Tredobler innsats
- Den offentlige satsingen på nanoforskning i Europa ligger i dag på rundt 200 millioner euro årlig. I tillegg kommer private investeringer på nærmere 100 millioner euro, hevder Busquin.
Hvor mye av disse midlene som i realiteten går til forskning innen mikroelektronikk, kan han ikke si. Han lover imidlertid at de offentlige midlene vil bli tredoblet i EUs nye rammeprogram for forskning, og at dette vil gi støtet til et kommersielt gjennombrudd for nanoprodukter.
Om det går som Busquin og Saxl håper, vil europeerne i første rekke utvikle nanoprodukter som vil føre til en renere verden. De mest lovende feltene er medisin, energilagring, elektronikk/sensorteknikk og materialteknologi/overflatebehandling.
- Nanoproduktene kan først forbedre eksisterende hverdagsprodukter som skrivere, sikkerhetsutstyr som kollisjonsputer, forbrukselektronikk og emballasje. Deretter vil de nye produktene se dagensl lys. Det kan være smarte medisiner som selv sørger for riktig dosering, elektronisk papir, smarte klær som varmer eller avkjøler deg etter behov og renser seg selv, og utstyr til hjemmet som letter de hverdagslige gjøremål, tror en optimistisk Saxl.
Det er ikke tilfeldig at presseseminaret ble lagt til nettopp universitetet i Lyngby. Her har de et mikroelektronikksenter som er blant de fem beste i Europa. Ledelsen satser hardt på nanoalderen og utvider senteret. Om ett år skal flere nye, totalt støvfrie renromslaboratorier stå klar til å motta oppdrag fra en europeisk industri som skal gispe etter nanokompetanse. Her ligger også danskenes justervesen, det danske meteorologiske instituttet, som også satser på oppdrag innen kalibrering av nanoinstrumenter.
For hvordan måler man nøyaktig en nanometer? Her skal de vite svaret.
