I en pressemelding konstaterer Miljødirektoratet at det det er funnet mikroplast i 77 prosent av blåskjell testet langs norskekysten. Det kan jo ta matlysten fra de fleste sjømatelskere.
Det er NIVA som har utført undersøkelsen og direktoratet lenker til den omfattende rapporten i pressemeldingen. På side 45 i rapporten vises sammensetningen av partiklene i analysen de har gjort for departementet.
Her går det fram at 89 prosent av de 126 partiklene som ble kjemisk analysert var polymerer av ulik type, mens 11 prosent av de undersøkte partiklene var andre typer partikler, i hovedsak mineralet travertin. Semi-syntetiske cellulosebaserte fibre utgjorde cirka 70 prosent. Andre polymertyper var akryl, polyamid, polyester, polyetylen, polypropylen og epoxy. Det ble også funnet partikler av olje/tjærerester.
Det har vært en stor debatt om plast og mikroplast i havet, men noen setter spørsmål ved måten et statlig direktorat rapporterer slike funn på.
- Skal rense havet for plast: Sjøsetter det nye systemet i 2018
Ikke bra
– Vi som driver med oppdrett av blåskjell lurer på hvorfor Miljødirektoratet sender ut en slik pressemelding. Den er jo mest egnet til å skremme folk, spesielt fordi den ikke går inn på de ulike komponentene i funnene. Vi mistenker at det er en generell uvilje i direktoratet mot plast som får litt uheldig utløp. Men vi kan jo snu på det å si at de har funnet overraskende lite mikroplast i skjellene. Det aller meste var jo andre partikler. Vi har fått spørsmål om dette fra kunder, men de har blitt beroliget når de har fått vite den egentlige sammensetningen av funnene, sier daglig leder i Norgesskjell, Arnulf Koteng.
Han er glad for pressemeldingen kom nå og ikke i mai, når høysesongen begynner. De kan høste skjell hele året, men det er på denne tiden av året nordmenn spiser mest.
Koteng tror det er stort potensial for å ekspandere næringen. Nordmenn spiser mellom tre og fire hekto blåskjell årlig. Belgiere hiver innpå ni kilo hver. Den norske produksjonen er på mellom 1100 og 1200 tonn. I resten av Europa oppdrettes det rundt 700.000 tonn.
- København: Vil gjenvinne enda mer plastavfall
Burde kalle det noe annet
– Jeg synes pressemeldingen heller kunne hett «Mye cellulosefibre funnet i blåskjell», sier redaktør i bladet Plastforum, ingeniør Asle Isaksen.
Han peker på det trengs en mer presis definisjon på hva som er plast og ikke, slik at man kan rapportere mer presist enn det Miljødirektoratet har valgt å gjøre.
Men han understreker at vi må bli flinkere til å begrense alle slags utslipp i havet enten det er plast, cellulose eller noe annet.
Alle polymere er ikke plast
– Det er en pågående debatt om hvordan mikroplast skal defineres. All plast er polymerer men ikke alle polymerer er plast. Ved rapportering av mikroplast er det derfor viktig å presentere hvilke polymer-typer som inngår, slik vi har gjort i vår rapport. I tidligere studier var semi-syntetiske cellulose-fibre ofte ekskludert fra rapporteringen, noe som i hovedsak skyldtes metodiske
utfordringer med håndtering og dokumentasjon av kontaminering under opparbeiding og analyse av prøver.
– Praksis har imidlertid endret seg over tid. Bearbeidet cellulose er inkludert som en plastpolymer i 2016-rapporten fra GESAMP. I vår rapport er derfor semi-syntetiske cellulosefibre inkludert som mikroplast, i tråd med dagens praksis, sier forskningsleder på seksjon for Marin forurensning i NIVA, Marianne Olsen.
Hun forteller at de har løst opp blåskjell-prøvene for å fjerne organisk materiale, slik at ren cellulose ikke innvirker på resultatet. Det som står igjen er det de definerer som semi-syntetisk cellulose, som er bearbeidet naturlige cellulosefibre, i hovedsak Cellophane® (viskose rayon).
Antallet partikler av mikroplast kan derfor påvirkes av hvordan man leser resultatene. Cellulose brukes til veldig mye og det brukes også modifisert cellulose som tilsetning til mat i en del sammenhenger, men graden av farlighet og miljøavtrykk kan nok variere.
- For abonnenter: Slik skal industrien ta ansvar for plastavfallet
Spor av menneskers aktivitet
– Rapporten er enda et eksempel på at vi finner spor av menneskers aktivitet og menneskeskapte produkter over alt i naturen, inkludert det vi definerer som mikroplast. Vi må bare konstatere at vi finner slike partikler praktisk talt overalt der vi leter; i havet fra kystnært og til de største dyp, i drikkevann og i ulike organismer. Det vi ikke kan konkludere med ennå, er om partiklene utgjør en trussel mot menneskers helse eller om de er direkte skadelig for organismene, men det er jo urovekkende at menneskelig aktivitet fører til denne typen vidtrekkende forurensing.
– Om blåskjell er noe bedre eller verre enn annen mat vi spiser kan vi heller ikke si noe om, sier hun, men det er et faktum at vi i hovedsak finner partiklene i mage og tarm.
NIVA har tatt prøver av naturlige blåskjellbestander langs hele kysten, det vil si blåskjell som lever på bunnen eller på andre strukturer.
– Det er ikke urimelig å anta at antallet partikler kan være forskjellig mellom disse blåskjellene og blåskjell som dyrkes på tau fritt i vannmassene, men det må konkrete undersøkelser til for å bekrefte eller avkrefte dette, sier Olsen.
Selv om NIVA står bak rapporten, vil de ikke kommentere pressemeldingen og tolkningen til Miljødirektoratet.
- Les også: Dette er egenskapene til plast
