I fjor lanserte Næringsmiddelbedriftenes Landsforening (NBL) "Plan for forsknings- og utviklingsarbeid i næringsmiddelindustrien 2001 - 2003", som var en oppfølging av tidligere plan. Etter det første av tre år begynner resultatene å vise seg, om enn sakte.
Målet å starte 12 nye FoU-prosjekter i perioden er mer enn oppfylt. - Det er allerede gitt tilsagn til finansiering av 14 prosjekter, sier en fornøyd seksjonssjef Berit Bull-Gjertsen til Teknisk Ukeblad. Mange av dem er finansiert gjennom den kortvarige Funn-ordningen som Stortinget la ned før det var gått ett år.
Etterlyser samarbeid
To andre mål er å delta aktivt i minst ett EU-prosjekt og å initiere minst ett samarbeidsprosjekt med Kjøttindustriens Fellesforening og Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening. Dette har vist seg vanskelig å få til.
I perioden 1997 til -99 økte Forskningsrådet bevilgningene til NBL-bedriftene fra 1 million til 13,4 millioner kroner, men fortsatt er forskningsinnsatsen i bransjen meget lav. Tall fra NHO viser at i 1999 finansierte norsk næringsliv selv knapt 10 milliarder kroner av en totalpott på 20,2 milliarder. Næringsmiddelbedriftene havnet da på en jumboplass med 158,2 millioner kroner og 1,7 prosent av industriens forskning.
Tradisjoner
- Inntil nylig har bransjen vært beskyttet mot konkurranse fra import. Det har endret seg, men ikke tilstrekkelig til at det har fått ledelsen i flertallet av bedriftene til å se viktigheten av å drive kontinuerlig FoU-arbeide. Delvis skyldes det nok at mat i stor grad er knyttet til tradisjoner, tror Bull-Gjertsen.Hun håper at flere vellykkede FoU-prosjekter vil gjøre det lettere å få med bedrifter på samarbeidsprosjekter.
NBL prøver ikke å pynte på virkeligheten og skriver rett ut at "det store flertallet av næringsmiddelbedrifter vil neppe bli aktive FoU-brukere i overskuelig framtid." I 2000 var det 1650 næringsmiddelbedrifter i Norge med 52.000 sysselsatte og en produksjonsverdi som oversteg 100 milliarder kroner.
