Nyheten om at norske høner havner som bindemiddel i betong har fått stor oppmerksomhet etter serien «FBI redder høna» på NRK.
I serien kommer det frem at tre millioner norske verpehøns destrueres årlig, og ikke egner seg til mat.
Det de derimot blir brukt til, er produksjon av betong.
Hønsesement
– Hønene blir ikke direkte brukt til betong, men de blir en del av bindemiddelet i sementen som brukes til betong, forklarer seniorforsker Kari Aarstad ved Sintef byggforsk.
Dette skjer ved at hønene gasses ihjel, og tørkes, før de males opp til beinmel.
Melet brukes så som brensel til produksjon av sement, og asken som er igjen fra brenningen går direkte inn i bindemiddelet i sementen.
Prosessen er, ifølge Aarstad, både vanlig, og helt uproblematisk.
- Bruker 5500 kubikkmeter betong: Her støpes Norges største enkeltstøp
Reduserer CO2-avtrykket
Landets største betongprodusent, Norcem, bekrefter at de bruker beinmel som brensel til deler av sementproduksjonen på deres fabrikker.
– Vi bruker en god del ulikt avfall som brensel i produksjonen vår. Beinmel er noe av det vi bruker en god del av, sier Vetle Houg i Norcem.
Han forteller at andre typer avfall som brukes til sementproduksjon er tekstil, tre, plast, annet avfall fra slakteindustrien og noe farlig avfall.
– Å lage sement er svært energikrevende, så ved å velge avfall i stedet for kull reduserer vi karbonavtrykket fra sementproduksjonen. Det blir en vinn-vinn situasjon. Industrien blir kvitt avfallet sitt, samtidig som vi får brensel og reduserer bruken av kull, sier han.
Ulike blandinger
Hvilket brensel som benyttes har lite å si for kvaliteten på sementen.
Houg forteller at både høne, dekk og tekstil dermed kan være bestanddeler i alle store konstruksjoner som bygningsfundamenter, tunneler og bruer.
– Det som derimot er avgjørende for kvaliteten på kalksteinen, som er hovedråvaren i sement, samt blandingsforholdet av råmaterialer, sier han.
Det produseres til sammen syv ulike typer betong i Norge.
Houg viser til at man benytte seg av ulike typer betong om man skal støpe en betongkonstruklsjon i Nordsjøen, og om man skal bygge ei bru eller en tunnel.
– Det ble for eksempel benyttet flygeaske som tilslag i bindemiddelet under byggingen av Bjørvikatunnelen. Det ble valgt for å få lavere varmeutvikling og dermed mindre sprekkdannelser, siden det var behov for tykke lag betong i tunnelen, forteller han.
- Her er historien om byggelederen som erstattet kommunens svingete tunnel: Tegnet en rett strek på kommunekartet
