ENERGINETT

Slik blir de nye nettleieprisene

Det står mellom tre forslag.

For at en effektbasert tariff skal kunne fungere må løsningen til forbrukerne være lett å forstå.
For at en effektbasert tariff skal kunne fungere må løsningen til forbrukerne være lett å forstå. Bilde: Odin Media
Hanne LøvikHanne LøvikJournalist
9. mars 2018 - 12:17

Det står mellom tre ulike modeller når NVE nå endrer måten man regner ut nettleien på.

NVE foreslo i november i en høringsuttalelse å endre dagens ordning for nettleie til en ny tariffmodell der man skal abonnere på effekt.

En samlet energibransje er positive til prinsippene bak endringen, men svært negative til NVEs forslag. De aller fleste peker derimot på en annen løsning, som går under navnet «time of use».

22 av 79 ber om «time of use»

 – I konsepthøringen vi hadde i 2015 og 2016 var en time of use-modell ikke en av de vi ba om innspill på. Men vi fikk flere innspill om den under konsepthøringen, og derfor har vi drøfta den nå. Jeg ser at en del høringsinstanser ønsker seg denne modellen også nå, sier seksjonssjef i seksjon for regulering av nett-tjenester i NVE, Torfinn Jonassen, til tu.no.

22 av de 79 høringssvarene peker spesifikt på en eller annen form av denne modellen.

Dette er de fire modellene som NVE har vurdert:

  1. Sikringsstørrelse - ulik pris differensiert etter hovedsikringen. Denne er ikke aktuell.
  2. Målt effekt - avregnet etter topplasttimen/kundemaks (pr år/mnd/døgn) og betalt pr kWh/h.
  3. Abonnert effekt - dette er forslaget NVE nå ønsker å innføre.
  4. Time of use - en rushtidspris for strøm.
Som man ser er nivåene på prisene justert for å gi nettselskapene det samme inntektsgrunnlaget som i dag. Forslagene vil kunne få større utslag for de som har lavere forbruk. Grafikken er basert på data fra NVE.
Som man ser er nivåene på prisene justert for å gi nettselskapene det samme inntektsgrunnlaget som i dag. Forslagene vil kunne få større utslag for de som har lavere forbruk. Grafikken er basert på data fra NVE.

Dagens ordning

I dag har nettselskapene stor frihet rundt hvordan prisene skal utformes. Ifølge regelverket skal en del av prisen være fast. Den skal minimum dekke de faktiske kostnadene nettselskapet har per kunde. Altså kostnadene til for eksempel måling, fakturering og en andel av de øvrige faste kostnadene i nettet. 

Den andre delen av nettleien er energileddet. Det skal minimum dekke det NVE kaller «de marginale tapskostnadene». 

Det er noe forskjell i nettleie i dag. NVE foreslår nå en mer samkjørt modell i hele landet. <i>Bilde:  Verlo Kjell Rune/NVE</i>
Det er noe forskjell i nettleie i dag. NVE foreslår nå en mer samkjørt modell i hele landet. Bilde:  Verlo Kjell Rune/NVE

Slik ser modellen NVE foreslår ut:

Nettleie = abonnement + overforbruk + transporttap 

Kort sagt vil NVE at man skal abonnere på en effekt. Så skal man som før betale for energibruken, men den skal bli betydelig dyrere dersom man går utover den mengden man abonnerer på. 

For de aller fleste kunder sammenfaller overforbruk godt med de timene nettet er høyt belastet, ifølge de dataene som NVE har. De mener derfor modellen er effektiv for å flytte forbruk når dette er høyt, samtidig som de fleste ikke vil få overforbruk om sommeren når det er god kapasitet i nettet. Den gjennomsnittlige forbruker skal altså ha 1,5 kW de kan flytte på hvert døgn. 

Vis mer

Mens ett av de største nettselskapene i landet, Hafslund, er ikke bare negativ til modellen. De er rett ut overrasket over at NVE vil foreslå den. 

– Gjennom NVEs konsepthøring kom det fram at bransjen og NVE var skjønt enige om at tariffering etter abonnert effekt ikke var veien å gå. NVE konkluderte da med at: «NVE legger ikke opp til at nettselskapene skal utforme tariffer basert på abonnert effekt.» Likevel foreslår NVE nå å innføre den tariffmodellen alle den gang var enige om å skrinlegge, skriver de. 

Målt effekt

Det andre alternativet er målt effekt. Tariffer basert på målt effekt, det vil si kundens høyeste gjennomsnittlige effektuttak per time, benyttes i dag i stor utstrekning for kunder med forventet årlig forbruk over 100 000 kWh.   

Kostnadsfordelingen gjennom effektleddet er basert på hvor mye nettkapasitet kundene faktisk har brukt i timen der effektuttaket har vært høyest innenfor avregningsperioden.   

NVE har fått gjennomført en fokusgruppeundersøkelse, der var målt effekt svært lite kontrollerbar og litt vanskelig å forstå. Men erfaringer fra nettselskap som har innført ulike varianter av modellen målt effekt til forbrukerkunder,  tyder likevel på at kundene vil akseptere modellen dersom man lykkes i kommunikasjonen og skaper forståelse for endringen 

Time of use

Det tredje alternativet er det de fleste peker på i høringssvarene NVE har fått, såkalt time of use. 

For at en effektbasert tariff skal kunne fungere må løsningen til forbrukerne være lett å forstå. <i>Bilde:  Odin Media</i>
For at en effektbasert tariff skal kunne fungere må løsningen til forbrukerne være lett å forstå. Bilde:  Odin Media

– Energileddet i nettleien bør være lik de marginale tapskostnadene i nettet, slik vi ser det. I snitt ligger det på 5 øre. Men hvis man skal prise noen timer høyere, slik man må i en time of use-modell, altså når belastningen er høy, så vil det likevel ikke gi nok inntekter til å dekke nettselskapenes inntektsramme, sier Jonassen. 

Så da må man i tilfelle øke fastleddet betydelig og da har man fortsatt utfordringen om å differensiere mellom kundegrupper, slik NVE ser det.

Jonassen peker på at det er stor forskjell i effektbruken mellom kunder som bor i små leiligheter med fjernvarme og kunder som bor i store eneboliger med høyt elektrisitetsforbruk. 

Priser energien for høyt

– Vi ser at Energi Norge og Hafslund Nett foreslår et relativt høyt energiledd hele året, men da priser man egentlig energien for høyt i alle timer, hele året, mener Jonassen. 

– Etter vår oppfatning vil en effekttariff basert på time-of-Use være best egnet for forbrukerne. Det er en kundevennlig form for effektprising; målrettet, enkel å forstå, gir god læringseffekt, er lett å justere seg etter samt at alle like kunder vil behandles likt, skriver Hafslund i sin høringsuttalelse. 

NVE skal nå gå igjennom alle høringsuttalelsene som har kommet. Positive og negative. En del har ment at den nye løsningen er for dårlig utredet. 

– Vil det være aktuelt med ytterligere utredninger? 

– Vi mener at dette er utredet godt nok. Men vi har også respekt for de som mener noe annet. Dette skal vi nå gjennomgå. Men dette er ikke noe vi har funnet på nå. Nye nettariffer har blitt utredet og diskutert siden 2011. 

Jonassen påpeker også at eventuelle ytterligere evalueringer vil utsette endringen enda mer. 

– Vi har nå fått tilbakemelding på at mange ser utfordringer med den konkrete utfromingen som vi har foreslått. Dette tar vi seriøst og vi skal vurdere de innspillene som har kommet nøye. 

Sparte 25 prosent

Fem husholdningskunder på Hvaler var i 2015 med på å teste ut en ny effektbasert tariff i regi av Fredrikstad Energinett (FEN). Prosjektet, som Teknisk Ukeblad tidligere har omtalt, viste stor effekt. Vidar Kristoffersen, som var prosjektleder for smartenergisatsingen på Hvaler, slå fast at det har vært en suksess.

– Energiforbruket ble redusert med om lag 25 prosent, det samme ble det maksimale effektuttaket, fortalte han på Fremtidskonferansen i Fredrikstad.

Selskapet testet da en tariff som ikke er så ulik den NVE nå foreslår. Og kundene ga også da en klar tilbakemelding.

– Tariffen vi har testet er for komplisert til at kundene forstår den. Det er jo vanskelig å forklare hva effekt betyr i det hele tatt. Kundene himlet etter hvert med øynene. Hadde det ikke vært for at vi hadde lokket med displayet, hadde de nok ikke stilt opp, ler han.

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.