De jakter på de uoppdagede lederemnene, de ennå uslipte diamantene, talentene som er eslet for større oppgaver.
Medievennlig
De skal plassere riktig kandidat på rett plass til rett tid. Men mystikkens slør omgir likevel hodejegerne. Hvordan finner de kandidatene? Hva legger de vekt på når de plukker ut kandidater? Hva skal egentlig til for å komme i deres søkelys?
Bedriftsrådgiver og tidligere hodejeger Elin Ørjasæter mener synlighet er den fremste suksessfaktoren.
Linselus
- Synlighet i pressen er alltid en fordel hvis man ønsker å bli "headhuntet". Folk som leser mye aviser og er interessert i aktuelle debatter, kan med fordel engasjere seg mer med å skrive, både i bransjeblader og andre blader. Det er effektiv synliggjøring, sier hun.
Hun mener mange er for passive.
- Jeg synes ikke folk skal sitte stille og vente på å bli headhuntet. Kjenner du at det er på tide å flytte på seg, er det lurt å søke på alt du ser av interessante jobber. Akkurat det vil nemlig gjøre deg til en person som hodejegere skjønner er i bevegelse. Da er det fort gjort at de kontakter deg om andre jobber enn den du opprinnelig søkte på, sier Ørjasæter.
Engasjement
Dag Holmen-Jensen, rådgiver for rekruttering i Isco Group, er enig.
- Det handler om å vise at man er dyktig på et felt. Jeg anfaler folk å engasjere seg i ulike bransjeforeninger. Å påta seg lederverv i slike foreninger viser at du er engasjert og tar ansvar. Å stå frem i fagblader er heller ikke dumt, sier Holmen-Jensen.
Synlighet
Også han mener pressen er en effektiv profileringskanal.
- Slikt gjør deg synlig. Ofte er det lederne som fronter ulike saker i media. Men ofte finner vi gode kandidater i skiktet bak lederne. Ofte er disse faglig sterke, men mer anonyme kandidatene uvurderlige. Mange av disse er sivilingeniører og ingeniører. For mange ingeniører ligger det naturlig å være analytiske. Flere burde synliggjøre egen kompetanse, sier han.
Bransje-PR
Men ikke all PR er god PR. Ifølge Olaf Bergesen, partner i Orion Search International, bør offentlig omtale helst ha positivt fortegn.
- Det er ingen ulempe å være synlig i media, men omtalen bør være av positiv karakter, sier han.
Han mener bransjeorientert presse gir best resultat.
.png){kind=logo}
- Bransjefora, tidskrifter, og ulike websider er en viktig kilde til kandidater for hodejegere, så synlighet i positive sammenhenger her er en fordel hvis man ønsker å bli oppdaget av en hodejeger, sier Bergesen.
Arbeidshester
John Endsjø, administrerende direktør i Transearch, mener det er kandidater til lederstillnger som vil tjene på å vise frem ansiktet sitt.
- Til slike stillinger ser vi ofte etter profilerte kandidater som liker å være i søkelyset. For kandidater handler det om å sette seg selv i en situasjon der man blir lagt merke til, sier han.
Også han peker på personene bak topplederne.
- Vi rekrutterer ikke bare ledere, men også nøkkelpersonell til spesialiststillinger. I denne kategorien er ofte folk som figurerer i fagtidsskrifter – for eksempel Teknisk Ukeblad - interessante kandidater. Å finne disse arbeidshestene er ikke alltid enkelt. De er ikke flinke til å profilere seg og være frempå, sier han.
Oppsøkende
Endsjø mener mange rett og slett bør ta kontakt.
- Det kan være lurt å henvende seg til selskaper i vår bransje. Da blir du registrert i vår database over 15.000 navn, og kan bli kontaktet hvis det dukker opp stillinger som passer din kompetanse. Alt er konfidensielt, sier han.
Bergesen er enig. Også han anbefaler direkte kontakt.
- Ofte er det lurt å se på hvilke stillinger en hodejeger jobber med, og ta kontakt for å snakke om en konkret stilling. En stilling som er litt på siden av det du ser etter kan være en fin inngangsvinkel, særlig hvis du er overkvalifisert. Gjør du et godt inntrykk i samtalen, vil du lettere kunne komme i betraktning ved en senere anledning, sier han.
Han legger til:
- I tillegg vil en positiv samtale kunne føre til at hodejegeren anbefaler deg til en av sine kolleger. Et hodejegerselskap jobber ofte med mange stillinger som ikke ligger ute på nettet, sier Bergesen.
Dele kunnskap
Også Ørjasæter anbefaler den oppsøkende strategien.
- Dette er en undervurdert faktor. Søker du først en jobb gjennom et headhunterselskap og blir intervjuet av konsulenten, vil vedkommende ofte huske deg. Er du ikke aktuell for denne jobben, kan du altså bli kontaktet i forbindelse med senere jobber. En søknad som fører til intervju gjør deg ”varm” i de fleste hodejegeres databaser, sier hun.
Nettverk er viktig, mener de fleste. Ørjasæter er ikke helt enig.
- Jeg tror dette med nettverk er litt overdrevet. Dyktige researchere, som leverer hodejegere navn på aktuelle kandidater, bør ha oversikt over mange ulike selskaper og hvem som jobber hvor. Det betyr at det å ha en sentral jobb i et anerkjent selskap betyr mer enn å vise seg ofte på bransjetreff, sier hun.
Holmen-Jensen legger større vekt på nettverk.
- Ja, det er viktig å ha et godt nettverk. Jeg vil anbefale alle å åpne seg opp for bransjen. Å dele egen kunnskap med tidligere studiekamerater, venner og bekjente er lurt. Jobber du innen brannsikring, kan det lønne seg å delta i bransjeforeningen, sier han.
