Før valget har flere partier tatt til orde for at vi ikke skal åpne nye områder for oljevirksomhet på norsk sokkel. Teknisk Ukeblad har forsøkt å finne ut hva som da vil skje.
Svarene er som følger: I 2025 taper oljeservice nesten 60 milliarder kroner i året. Rundt 30.000 arbeidsplasser kan gå tapt.
Likevel tror analytikere at omstillingen kan gå greit.
Les også: SV vil la all ny olje ligge
22 milliarder fat
Analyseselskapet Rystad Energy mener at omkring 30 milliarder fat olje i så fall vil bli liggende urørt.
– Vi anslår at 70 prosent av ressursene på sokkelen er funnet. Dette er omtrent 70 milliarder fat, sier partner i Rystad Energy, Erik Wold.
– I områder som ikke er lisensiert ennå er det estimert omkring 22 milliarder fat som ikke er funnet, samt at vi anslår at åtte milliarder fat ennå ikke er funnet i tildelte lisenser, forteller han.
Av de uoppdagede ressursene regner analyseselskapet med at 1,6 milliarder ligger i det store stridsområdet; utenfor Lofoten og Vesterålen.
Les også: OD fraråder tunnelboring i Lofoten
– Ikke et hyggelig perspektiv
Wold mener at konsekvensen av ikke å tildele flere områder, vil være å begynne avslutningen av oljeeventyret på den norske sokkelen.
– Vi har fortsatt mange års drift foran oss. Aktiviteten på norsk sokkel vil holde et høyt nivå i mange år fremover, men veksten vil avta. Slutter man med tildelinger vil aktiviteten falle fra rundt 2022 og utover. Det er selvfølgelig ikke et hyggelig perspektiv, sier Wold.
Han mener dog at norske oljeservicebedrifter vil ha mer enn god mulighet til å klare seg.
– Innen den tid bør i så fall norske oljeservicebedrifter ha brukt tiden godt til å skaffe seg et godt fotfeste internasjonalt, noe jeg er sikker på at de vil klare godt, sier han.
Les også: Ny rigg skal kunne operere i to meter arktisk is
Vil skremme de store
Rystad-partneren peker videre på at et slikt vedtak vil være med på å jage de store oljeselskapene ut av landet.
– En av konsekvensene ved dette vil selvfølgelig være at det blir mindre investeringer på sikt, og færre felt vil bli bygd ut. Både fordi det ikke blir gjort flere funn, men også fordi en del funn og infrastrukturinvesteringer krever et større ressursgrunnlag enn man har avdekket i dag, sier han.
– Man vil nok også se at en del aktører, særlig store oljeselskaper, vil miste interessen for å investere videre i Norge, mener han.
Men Wold er også helt klar på at de kortsiktige effektene av et slikt scenario, ikke blir de helt store.
10 milliarder dollar
– Hvis man rent hypotetisk sier stopp i tildeling av nye lisenser umiddelbart, vil det ha liten kortsiktig effekt for oljeservicenæringen utover det leterelaterte, siden det typisk tar ti år fra funn til produksjon. Men allerede i 2025 ville vi forvente et omsetningstap på rundt 10 milliarder dollar årlig, tilsvarende omtrent 18 prosent av forventet omsetning, sier Wold.
Etter skrivende stunds dollarkurs, vil dette bety 59 milliarder kroner i omsetningstap.
– Det kommer til å ha sin pris om man ikke velger å åpne nye områder. På kort sikt vil det ikke ha så stor betydning for staten, men i 2050 ville skatteinntektene fra det som i dag er uåpnede felt stå for 70 prosent av totalen, sier han, og viser til at dersom man ikke åpner for nye tildelinger, vil produksjonen falle drastisk.
– Med tildelinger som vanlig hadde vi forventet en produksjon i 2050 på rundt 2,4 millioner fat, forteller han.
– Uten nye tildelinger vil det ligge på omtrent 0,6 millioner. Det betyr omkring 75 prosent produksjonsfall, sier han.
En grov beregning viser ifølge Rystad at den siste oljen i dette scenarioet da kan komme rundt år 2080.
Les også: Vet størrelsen på Johan Sverdrup
Kan ramme over 29.000 arbeidsplasser
Wold vil ikke estimere hvor mange arbeidsplasser dette i så fall vil gå utover, men mener det vil være betydelig. Dersom man beregner at et selskap trenger en omsetning på to millioner kroner per ansatt, betyr det at omsetningssvikten i 2025 kan gå ut over så mye som over 29.000 arbeidsplasser. Dette er en helt grov kalkulering, da det er mange variabler som ellers vil spille inn.
Jan Bygdevoll, direktør for prognoser og analyser i Oljedirektoratet er enig med Rystad Energy i at en eventuell tildelingsstopp ikke vil merkes nevneverdig før det har tatt relativt lang tid.
– Hvis det ikke blir utlyst flere utvinningstillatelser, vil det ikke merkes på kort sikt. Det gjenstår fortsatt mye leting og utbyggingsaktivitet i allerede tildelte utvinningstillatelser. OD har ikke regnet eksplisitt på hvor store ressurser som ligger i ikke-tildelte områder. På sikt vil leteaktiviteten avta, og det får naturligvis effekt på utbygging og produksjon på lang sikt, sier Bygdevoll.
Bruker andre tall
Oljedirektoratet opererer dog med andre ressursanslag enn hva Rystad Energy gjør. OD anslår at det finnes 18,8 milliarder fat olje og gass igjen på norsk sokkel.
– OD regner at de totale olje- og gassressursene på norsk sokkel er 88 milliarder fat oljeekvivalenter. Foreløpig er det funnet rundt 70 milliarder fat. Dermed er 21 prosent av de utvinnbare ressursene på sokkelen foreløpig ikke funnet.
– Disse ligger både i tildelte utvinningstillatelser, i områder som er åpnet og ikke tildelt og i uåpnede områder, sier han.
OD har ikke splittet tallene. Derfor kan ikke direktoratet si hvor store ressurser som går tapt ved en eventuell stans i tildelingene på sokkelen.
– Det er viktig å understreke at ODs tall er såkalte forventningstall. Det er naturlig nok stor usikkerhet i estimatene for uoppdagede ressurser, det betyr at uoppdagede ressurser kan være mindre eller mye større, understreker Bygdevoll.
Les også: Raskere plugging av brønner sparer oljeindustrien for hundrevis av millioner
SSB: Vil være håndterbart
Statistisk sentralbyrå (SSB) har arbeidet med scenarioer som kan minne om dette, og de har konkludert med at en redusering av petroleumsproduksjonen vil være håndterbart så lenge nedtrappingen skjer gradvis.
– Vi har sett på en betydelig nedgang i produksjonen og hvordan dette vil påvirke etterspørsel av varer og tjenester. Konklusjonen er at det kan skje uten altfor store konsekvenser for norsk økonomi. Med en gradvis nedgang vil det være mulig for oljeleverandørene å vri sine leveranser mot andre næringer i Norge eller i utlandet, sier forsker i SSB, Joakim Prestmo.
Han peker på en annen viktig faktor.
– Et annet viktig poeng er at arbeidskraften i næringen er ytterst kompetente folk. Enhver annen næring vil være takknemlig for å få dem, sier han.
– Men spørsmålet er hva som skjer dersom nedgangen kommer som følge av et sjokk. Da stiller det seg helt annerledes, sier Prestmo.
Les også:
Bruker inntil 50 prosent flere ingeniørtimer per fat olje
Det brukes penger på sokkelen som aldri før, men lønnsomheten går ned
