Minnes du spontan knitring på AM-båndet for et par tiår tilbake? Da kan det ha vært lyn i nærheten.
Et lyn kan nemlig ses på som en diger midlertidig antenne som strekker seg fra skyene til jordens overflate. Den bombarderer atmosfæren med lys og radiobølger i alle frekvenser - fra 0 Hz opp til gammastråling.
God oversikt
Det er denne «antennen» Statnetts lynkartleggingssystem forsøker å spore opp når det årlig lokaliserer flere millioner lynnedslag .
I dag blir nesten fire femtedeler av alle sky-til-bakkelyn kartlagt. I tillegg klarer systemet nå å spore opp rundt 30 prosent av lynene som aldri når bakken, såkalte sky-til-sky-lyn.
Statnett eier og driver det norske lynregistreringssystemet, som består av 16 sensorer og en sentral prosesseringsenhet i Oslo. De samarbeider med Sintef Energi AS om distribusjon av lyndata til brukerne.
I tillegg til de norske målerne, opererer de en sensor på Shetland og en i Danmark.
Innsikt: Slik oppstår lyn og torden
Lavfrekvent bølgemåling
Når lynet slår ned sendes det som nevnt ut en rekke radiobølger, men bare en del av disse blir brukt i den norske lynmålingen. Høyfrekvente bølger fra lynet mangler langbølgenes evnen til å reise over lange distanser.
For å få et brukbart signal uten behov for et drøss av målere, fanger sensorene opp bølger bredspektret i det langreisende VLF-båndet (Very Low Frequency, 1-350 kHz).
Systemet ser så etter lynets karakteristiske pulser. Disse har en høy kurvestigning, eller dI/dT (den deriverte av strømmen). Stigningen kan være på hele 10 til 90 prosent i løpet av 1,2 mikrosekund.
Bølgenes karakteristisk form og halvveringstid gjør at systemet kan skille lynet fra annen radiostøy.
Når flere målere fanger opp et lyn itilnærmet samtidig, kan dette så krysspeiles mellom målerne og gi et grovt estimat av lynets plassering, ifølge forskeren.
Les også: 30 millioner i lynskader
GPS ga lynrevolusjon
Da GPSen kom i 1992 betydde dette store fremskritt for lynmålingen, på grunn av systemets svært nøyaktige klokke. Nå ble det mulig å finne ut og sammenkjøre nøyaktig når et lyn slår ned og oppfattes av ulike sensorer.
Med denne teknologien kan man i dag plassere lynene med en gjennomsnittspresisjon på 250 meter.
Dagens målinger kan altså ikke si nøyaktig hvilket tre lynet slår ned i, men man får i hvert fall vite hvilken del av skogen som rammes.
Les også: Yr.no brukes av lokalbefolkning over hele verden
Disse bruker lyndataen
Lyndataene som fanges opp benyttes av en rekke ulike bransjer. De leverer blant annet til Meteorologisk Institutt og Statnett, men blir også oppringt av mindre opplagte aktører.
– Info om lynnedslag benyttes blant annet av forsikringsbransjen og politiet, forklarer han.
På denne måten kan de utelukke eller sannsynliggjøre lyn som mulig brannårsak i forsikringssaker.
– Vi har et arkiv med 19 millioner lyn som er registrert fra år 2000 til dags dato, sier han.
Målingene er også sentrale for helikopteraktørene i offshore-næringen. De er avhengig av lynfritt vær. Mens et fly kan tåle et lynnedslag, er helikoptre svært sårbare for fenomenet. Lynet går gjerne rundt kroppen til flyet og ned i bakken, mens det i et helikopter kan gå inn gjennom rotoren og gjennom kroppen på fartøyet.
Les også: Spår mer lyn og torden i årene fremover
Her lyner det mest
Sommeren er altså en travel tid for Dahlslett. Denne sesongen, og spesielt sensommeren, betyr høysesong for lyn- og tordenvær.
– Lyn oppstår gjerne når det er varmt, fuktig og store vertikale luftstrømmer, ustabil luft og værskifte. På sommeren - og spesielt i det indre Østland - varmes bakken opp, og varm luft stiger til skyene og danner lyn, påpeker forskeren.
Les også:
