Staten får oljeinntektene gjennom sitt direkte eierskap i oljefelter (SDØE), utbytter fra våre oljeselskaper og særskatter tilknyttet oljevirksomheten.
Denne pengestrømmen er en konvertering av realformuen på havets bunn til penger, og må ikke forveksles med andre normale inntekter.
I et forsøk på å holde denne pengestrømmen fra statens løpende kostnader og inntekter, fonderes derfor oljeinntektene i petroleumsfondet.
Handlingsregel
Fondet forvaltes av Norges Bank, mens den mye omtalte handlingsregelen sier at fondets forventede realavkasting, dvs. avkastning av fondet justert for inflasjon, på ca. 4 prosent pr. år kan brukes til å balansere statens kostnads- og inntektsside.
Hvordan oppstår så denne avkastningen?
Ca. 130 personer i Norges Bank forvalter oljefondets nå ca. 1200 milliarder kroner, som med dagens oljepris blir over 2000 milliarder om få år.
Lav risiko
Under ledelse av direktør Knut Kjær skal disse personene plassere oljepengene slik at de gir god rente, uten at risikoen for å tape pengene er for stor.
Til nå har strategien, fastsatt av Finansdepartementet, vært å plassere 40 prosent av pengene i aksjer, og 60 prosent i obligasjoner.
Risiko
Ønsker vi økt avkastning, må aksjeandelen økes. Mens forventet avkastning med dagens aksjeandel er ca. 4,6 prosent, ville vi ved å bytte ut alle obligasjonene med aksjer kunne øke forventet avkastning til ca. 6,4 prosent.
Problemet er da at risikoen for å tape pengene har økt betydelig. I figuren nederst vises risikoen i x-aksen som årlig standardavvik, mens forventet avkastning vises i y-aksen (oppover).
