Flere reiser med Bybanen i Bergen, og lengre vogner blir nødvendig. Mandag fikk Bybanen levert sin 21. vogn fra produsenten Stadler i Reinickendorf utenfor Berlin.
Prisen er 31 millioner kroner, og levetiden er forventet å være 30 år.
Bybanens vogner er av typen Variobahn, og den nye er den første 42,14 meter lange vognen som leveres. De øvrige vognene, som er ti meter kortere, skal de neste årene forlenges til samme lengde. Vognene er modulbaserte, og dermed er det en relativt smal sak å forlenge dem.
Passasjertallet øker fra 220 til 280. Noen sitteplasser er fjernet for å gi plass til bagasje, en viktig detalj for en bane som skal ende på Flesland.
Den første forlengelsen skjer hos Stadler i mars, mens resten av vognene skal forlenges ved Bybanens nye verksted på Kokstad nær Bergen lufthavn.
Vognene skal i første omgang testes ved verkstedet, og kommer i drift i løpet av neste år.
Les også: Nå kommer trolleybussene «tilbake», 50 år etter at de fleste rutene ble lagt ned
Lang transport
Ettersom verkstedet ikke er ferdig, og byggetrinnet frem til verkstedet heller ikke er klart, måtte vognen fraktes de 17 kilometerne fra kai til verksted – et noe pirkete arbeid siden den 42 meter lange lasten måtte forsere krappe svinger og rundkjøringer.
Se transporten i videoen øverst i artikkelen.
Økt ytelse
Bybanevognen skiller seg ikke bare fra de øvrige fordi den er lengre. De eksisterende har åtte navmotorer på 45 kilowatt stykket, mens den nye har fire ekstra.
– Resultatet av det er at du får en økt ytelse sammenlagt på 13 prosent. Det gir en bedre aksellerasjonsevne, men også bedre retardasjonsevne, sier Jimmy Schmincke, prosjektleder i Bybanen til Teknisk Ukeblad.
Det gir en bedre mulighet til å kjøre inn forsinkelser. Det er også installert nytt klimaanlegg, og basisfunksjonene er ellers strukket.
Les også: Her faller trafikken for første gang siden 70-tallet. Oljekuttene kan være årsaken
Uvanlig brede vogner
– Det som er spesielt med disse vognene sammenlignet med de som går på kontinentet er at de har en bredde på 2,65 meter. Det er standard for nye systemer i den tyske delen av verden i dag, mens franskemennene er glade i å bygge smalere. Bredden gjør at vi vinner mye på komfort, sier Schmincke.
Tilsvarende brede Variobahn-vogner finnes nå kun i Croydon i London.
Den nye vognen er den første av åtte splitter nye 42-metersvogner. Neste vogn kommer i slutten av januar, og resten skal leveres utover sommeren neste år. Alle vognene skal være oppgradert i september 2017.
Les også: I dette fylket kjøper man nå flest elbiler
Billigere enn t-bane
En naturlig sammenligning av løsninger vil i Norge være T-banen i Oslo, som opererer med 3,16 meter brede vogner.
Det er en del forskjeller på Bybanen og T-banen. Mens T-banen har signalanlegg på hele strekningen, kjøres Bybanen grunnleggende på sikt, med signalanlegg der det er nødvendig. Dermed er det ikke de samme investerings- og vedlikeholdskostnadene på infrastrukturen.
– Gjennomsnittlig kjørehastighet til Flesland vil være omtrent den samme som kjørehastigheten til t-banen i Oslo. T-banen har 22,5 prosent av strekningen i tunnel, og vi har 33 prosent i tunnel, sier Ivar Gubberud, sikkerhets- og kvalitetssjef i Bybanen AS.
Bybanen har ifølge Gubberud omtrent dobbel gjennomsnittshastighet sammenlignet med buss i Bergen. Bybanen får en snitthastighet på omtrent 29 kilometer i timen når den går helt til Flesland.
Les også: Her bygges den største vognhallen i sitt slag i Norge
