Vi kaller det fremdeles bensinstasjon, selv om vi i dag like gjerne stopper her for å fylle diesel eller kaffe, og nyte hurtigmat mens elbilen hurtiglader.
I et konsept under utvikling av tyske forskere er bensinen tatt helt ut av regnestykket. Fremtidens bensinstasjon kan nemlig tenkes å ikke selge bensin i det hele tatt.
Det er forskere fra et senter for solenergi- og hydrogenforskning, ZSW i Stuttgart, som har sett for seg konseptet, som innebærer at fyllestasjonen kan servere bilister strøm, hydrogen eller metan produsert med fornybar energi.
Prosjektet er akkurat lansert, og skal utvikle en bærekraftig fyllestasjon for fremtiden. Målet er å komme frem til en «multi-energi-dispenser».
Stasjonen skal drives med fornybar energi fra for eksempel vindmøller. Denne energien kan lade elbilbatterier. Energi kan lagres i batteribanker tilknyttet stasjonen, slik at den kan lagres når produksjonen er større enn etterspørselen.
Lager gass når batteriet er fullt
Når batteriet er fullt, og ingen biler lades, kan strømmen gå til å drive elektrolyse av vann for å fremstille hydrogen. Tilsvarende kan dette hydrogenet lagres på en tank til å dekke senere behov.
Forskerne tror imidlertid det også vil være behov for naturgass. Derfor utforsker de mulighet for å produsere metan direkte på stasjonen. Og siden hydrogen brukes for å produsere metan, er tanken at dette skal være det tredje steget, når hydrogentankene er fulle.
En kan da kombinere karbondioksid med hydrogen for å lage metan, som kan tankes på biler som går på gass. Gassdrift har en viss utbredelse i Europa. Det finnes for eksempel varianter av ulike personbiler fra Volkswagen som går på gass og bensin.
Andre bilmerker har også gass- og bensindrift.
Ved å fremstille metan på fyllestasjonen kan også disse bilene i realiteten tankes med bærekraftig drivstoff produsert fra fornybare energikilder.
Og ved overproduksjon av metan, kan gassen sendes ut på gassnettet.
Strøm ikke forbeholdt elbiler
– Med prosjektet vårt, blir koblingen til strømnettet ikke begrenset til elbiler. De andre alternative drivlinjen vil også dra nytte av dette, sier Dr. Ulrich Zuberbühler ved ZSW i en pressemelding (PDF).
Forskerne skal prioritere i denne rekkefølgen, ettersom de vil unngå tap så langt det er mulig. Strøm lagret i batterier gir høyest virkningsgrad, så det gir mening å prioritere dette ført.
Til sammenligning er virkningsgraden maksimalt 75 prosent når man fremstiller hydrogen, mens den er rundt 60 prosent for metanproduksjon. Så kommer selvsagt også tap av virkning når man forbruker gassene.
Det er ikke så vanskelig å drømme opp slike konsepter. Verre er det å utforme en slik løsning i praksis. Forskerne skal derfor jobbe med å forbedre hovedkomponentene som trengs; Alkaliske elektrolysører under trykk og metanreaktorer. De ønsker å forbedre disse, og kjøre dem på 100 kilowatt ved fyllestasjonene.
Dette må kombineres med en mellomlagringsløsning for hydrogen, siden dette trengs når metan skal produseres.
Prosjektet er treåring, og er en del av et større tysk prosjekt som kobler sammen akademiske institutter, bedrifter og offentlige myndigheter. Målet er i første omgang å sette opp en slik fyllestasjon i Heide nord i Tyskland.
