ELBIL

Slik kan elbilen knekke tysk bilindustri

Mobilitetsforsker stoler ikke på løfter om millioner av elbiler.

Audis kommende elbil E-tron Quattro.
Audis kommende elbil E-tron Quattro. Foto: Audi
Marius ValleMarius ValleJournalist
14. jan. 2018 - 06:35

Elektrisk mobilitet er tvingende nødvendig. Men det er ikke nok dersom man skal klare å nå utslippsmålene. Da må samtidig folks vaner endres, og privat eierskap av biler må gjøres overflødig.

Uansett vil elbilen ta knekken på tysk bilindustri dersom industrien ikke endrer holdning.

Den tyske mobilitetsforskeren Andreas Knies tanker er radikale – særlig i Tyskland. Her står bilkultur og bilindustri vel så sterkt som i USA. Så ideene kan kanskje ikke sies å være mainstream, eller Hauptströmung om du vil. 

Men elektrisk mobilitet er et aktuelt tema også i Tyskland om dagen, og selv om markedspenetrasjonen ikke er i nærheten av den vi har i Norge, taler mange varmt om elbil. 

Knie er ikke politiker, men jobber i sjiktet mellom forskningsverdenen og privat sektor. Han er professor ved det tekniske universitetet i Berlin, hvor han leder InnoZ-senteret som forsker på mobilitet og samfunnsendringer. 

Tror ikke på produsentenes elbil-lovnader

Han mener at privat bileierskap må ta slutt, og taler for multimodal transport – altså ulike transportformer til ulike anledninger fremfor å basere samfunnet hovedsaklig på privatbilisme.

Prof. Dr. Andreas Knie ved TU Berlin. <i>Foto:  Chrischerf/ <a href="https</i>
Prof. Dr. Andreas Knie ved TU Berlin. Foto:  Chrischerf/ Elektrisk mobilitet skal ikke bare erstatte de bilene som i dag forbrenner diesel og bensin, men også bidra til å redusere antall biler på veiene i Tyskland. 

I et intervju med det tyske magasinet Brand Eins sier han at dette er en utvikling bilindustrien aktivt motarbeider, og han har ikke stor tro på de tyske bilprodusentenes lovnader om å produsere elbiler.

Han viser til at det hele er satt i system. I 2009 lanserte BMW en elbilvariant av Mini, kalt Mini-E.

Planen var å produsere 5000 biler, men etter 500 ble produksjonen avsluttet. De fornyet heller ikke typegodkjenningen på bilen.

Vil begrave elbilen

I 2013 lanserte Daimler en elektrisk Smart. Den var populær, men problemet var at den var mye bedre enn utgaven med forbrenningsmotor. Tross stor etterspørsel valgte Daimler å annonsere at årsproduksjonen var utsolgt i mai samme år. 

– Det kan godt være, men har du noen gang hørt at man ikke kan bygge flere S-klasse, eller at [Audi] A8 er utsolgt? En slik situasjon finnes ikke, sier han.

Han trekker en parallell til produksjonen av General Motors første elbil, EV1 i 1995, som ble avsluttet før General Motors sendte alle bilene til opphuggeren. Mange hevder årsaken var at de ville kvele elbilen.

Derfor uttrykker han skepsis til industriens store lovnader om elbiler også denne gangen. Volkswagen hevder de vil selge en million elbiler i året innen 2025. Inntil 25 prosent av bilene Daimler selger i 2025 vil være elbiler. BMW skal tilby 12 elbilmodeller innen samme år.

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonse
Innovasjon Norge
Trer frem med omstilling som innstilling
Trer frem med omstilling som innstilling

Hørt det før

– Jeg tror ikke de egentlig ønsker å gjøre dette. Om du ser litt tilbake i tid, blir det tydelig at det var slike kunngjøringer i 2009, 2011 og 2013, sier Knie.

Innoz-senteret ved TU Berlin. <i>Foto:  Kai Abresch</i>
Innoz-senteret ved TU Berlin. Foto:  Kai Abresch

Han mener det bare er antallet biler de snakker om som endrer seg. Om bilindustrien mente alvor hadde de ikke jobbet for at Europakommisjonen skulle lage et lovforslag som ble mindre strengt enn opprinnelig planlagt.

Industriens lobbygrupper skal blant annet ha sørget for at kommisjonen droppet krav til produksjon av nullutslippsbiler fra 2021.

Om bilindustrien faktisk var på vei mot nullutslippsbiler, hadde de jobbet for utslippskrav som bare kunne nås av slike biler. Da hadde de hatt en markedsfordel, mener han. I stedet tror han de tyske bilprodusentene vil holde seg til og kjempe for forbrenningsmotorer så lenge som mulig.

Kan tvinge frem radikal omveltning

Dette kan ikke bare føre til at Tyskland går glipp av muligheten til å være det viktigste markedet for elektrisk mobilitet. Det kan tvinge frem en radikal omstart av industrien. 

For når svært viktige markeder som California og Kina ikke lenger vil ha forbrenningsmotorer, og bilprodusentene har store investeringer i motorfabrikker på planen, kan de raskt befinne seg i en situasjon hvor disse må avskrives.

Det vil føre til at bilindustrien i landet brytes opp, og reduseres til rene utstyrsprodusenter. Et bølge av sammenslåinger vil føre til at noen få slike gjenstår. Så kommer IT-gigantene inn med sine plattformer for mobilitet. Da vil ikke bilmerkene overleve, tror Knie.

Flere tror bilprodusenter står for fall

Dette er ikke tanker den tyske professoren er alene om å tenke. Den amerikanske Stanford-økonomen Tony Seba har tidligere sagt til Teknisk Ukeblad at store bilprodusenter ikke har innsett alvoret.

Stanford-økonom Tony Seba. <i>Bilde:  Tonyseba.com</i>
Stanford-økonom Tony Seba. Bilde:  Tonyseba.com

Seba tror at mange av de store bilprodusenten kommer til å forsvinne på kort tid, siden de vil være for trege til å møte endringene i markedet. Det handler ikke bare om elbiler, men også selvkjørende biler. 

Han har senere sagt at disse endringene ser ut til å skje enda raskere enn han tidligere har spådd. Når bilene blir selvkjørende, vil det bli langt billigere å bruke en transporttjeneste enn å eie sin egen bil. Det vil bli en katalysator som gjør at bilprodusentene ikke lenger vil kunne selge nye biler til forbrukere.

For hvem har egentlig lyst til å betale en halv million kroner for å eie en bil om du kan få det samme ti ganger billigere, bare som en tjeneste.

Vil ha forbud mot forbrenningsmotorer

Knie peker på at bilen i snart hundre år har vært sentral i hvordan vi planlegger infrastruktur og byer. Slik er det fortsatt, og privat bilhold øker i Tyskland. Det er for mange biler på veiene, sier han. Han ser for seg at det reduseres fra 45 millioner biler til mellom 20 og 30 millioner.

I Tyskland motarbeides dette, ettersom det i mange byer er gratis å parkere privatbiler, mens det koster penger å parkere delte biler når de eies av bedrifter. Dermed er det vanskelig for bildelingstjenester å konkurrere i landet.

Han mener myndighetene må legge til rette for at delstater, byer og kommuner kan eksperimentere med utslippsfrie soner, og ta betalt for parkering av privatbiler slik at det finnes parkeringsplass til alle som har behov for det. Da tror han at folk vil se at elektrisk mobilitet fungerer.

Samtidig tror han at det vil være lite behov for store ladenettverk. Når folk uansett ikke eier egne biler, vil de fleste foretrekke andre transportmetoder over lengre avstander, som tog.

Det bør også legges opp til at folk får jobbe mer hjemmefra. Privatbilisme bør forbys i byene, mener han.

Markedskreftene kan ordne opp

Knies er på mange måter mer radikal enn Tony Seba. Der Knies snakker om forbud og lovverk, tror Seba at det er markedsmekanismene som vil endre fremtidens transport.

Googles første selvkjørende bil <i>Bilde:  Google</i>
Googles første selvkjørende bil Bilde:  Google

Det handler om hans spådom om at transporttjenester vil bli langt billigere enn å eie egen bil. En rapport fra tenketanken RethinkX beskriver et scenario hvor helt selvkjørende biler setter i gang en snøballeffekt.

En helt nedbetalt bil vil være mellom to og fire ganger så dyr å eie som å basere seg utelukkende på autonome transporttjenster, ifølge Seba.

Dette skjer så snart slike tjenester blir tilgjengelig, og det fra da bare vil være forbrukere som er villige til å ta på seg verditapet på en ny bil som kommer til å kjøpe nye biler. For de vil ikke lenger kunne regne med å selge bilen videre til en fornuftig pris.

Dette vil skje over en tiårsperiode, tror han. 

– Det kommer ikke til å gå tregt. Det kommer til å være som en typisk teknologiomveltning, som begynner med noen befolkningsgrupper, og så tar det fart, og i løpet av noen få år kommer det til et vendepunkt hvor utviklingen blir ustoppelig.

Forbud unødvendig

Med seg i dragsuget vil det ta med seg bilforhandlere, verksteder og bensinstasjoner. Etter hvert kan det bli langt mellom disse, noe som vil gjøre det ytterligere upraktisk å eie egen bil.

Altså blir spesielle lovreguleringer og bruksforbud trolig unødvendig i RethinkX-scenarioet. Dette er modellert på det amerikanske markedet, men Seba tror det kan gå enda raskere i Europa. Det fordi det generelt er dyrere å eie bil her.

Det skal sies at både Knie og Seba fremstår som mer radikale i sine spådommer enn mange andre som analyserer bilmarkedet.

For eksempel peker en rapport fra McKinsey og Bloomberg New Energy Finance på at det vil være svært utfordrende å få selvkjørende biler til å fungere i de mer kaotiske bygatene i utviklingsøkonomier. Her vil salget av biler kunne øke i årene som kommer.

Bloomberg New Energy Finance-analytiker Colin McKerracher har tidligere sagt til Teknisk Ukeblad at han tror Tony Sebas spådommer er for aggressive. I 2020 kommer andelen elbiler til å være tilnærmet null i store deler av verden, sa McKerracher i 2016.

  • Les flere artikler om elbil.
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.