I forbindelse med utbyggingen av Fergefri E39 jobber en rekke større ingeniørselskaper med å finne løsninger som egner seg for store fjordkryssinger.
En arbeidsgruppe bestående av Reinertsen, Dr. Techn Olav Olsen, Snøhetta, Vanylven utvikling og Sintef har på privat initiativ utarbeidet et konsept bestående av en kombinert flytebru og nedsenket rørbru som er ute på høring.
Kort prøvestrekning
Per i dag er det ikke bygget noen rørbru noe sted i verden, så om prosjektet realiseres vil brua bli den første av sin sort.
Men Morten Bjerkås, prosjektleder i Reinertsen, mener Rovdefjorden er det perfekte utgangspunkt for et pilotprosjekt.
– Fjordkryssingen er spesielt godt egnet som pilotprosjekt fordi lengden på røret ikke er mer enn 230 meter. Det gjør at det ikke vil være behov for noe støttepunkt midt i rørspennet, og at hele røret kan produseres i en modul og fraktes komplett til brustedet, sier han.
Bjerkås legger til at 230 meter med rørbru vil være mer enn nok til å gi gode erfaringer som kan brukes til lengre rørbrukonsepter andre steder langs Fergefri E39.
– 230 meter er sammenliknbart med avstanden du må ha mellom støttepunkt for lengre rørbrukonsept, for eksempel på Bjørnafjorden eller Hafast, sier han.
Les også: Ny type asfalt sluker 4000 liter vann på 60 sekunder
Steg for steg
Siden konseptet aldri har blitt realisert, mener Bjerkås utviklingen må skje stegvis, og at den korte tunnelen er det neste steget på veien mot flere rørbruer.
– De to første stegene er tatt da det ble bygget undersjøiske fjelltunneler og senketunnelen i Bjørvika. Neste steg er et flytende rør som er fast i begge ender, som det vi ønsker å bygge i Rovdefjorden, forklarer han.
Og skisserer videre:
– Etter det må vi få bygget en rørbru som går fra land i en ende og ut i en bevegelig konstruksjon for så å bygge en flytebru midtfjords, sier han.
Det siste steget vil være flytebru over ekstremt lange fjorder, helt opp til mellom fem og seks kilometer.
Se oversikt: Dette er de 15 største veiprosjektene i Norge
Fire milliarder
Planen er altså å bygge en betongrørbru som flyter på egen oppdrift, uten fortøyninger på bunnen av fjorden med teknologi hentet fra offshorenæringen.
Prosjektansvarlig Svein Gjelseth i Vanylven utvikling mener løsningen vil være kostnadseffektiv, og viser til beregninger gjort av Sintef.
– Beregningene viser at løsningen vil koste cirka fire milliarder kroner, sier han.
Og legger til at realiseringen av pilotprosjektet vil gi langt mer korrekte kostnadsberegninger for resterende fjordkryssinger langs E39.
– Det vil gi langt mindre usikkerheter rundt kostnadene for de lengre rørbruene, sier Gjelseth.
Les også: Vegvesenet skulle spare og valgte spansk. Prosjektet ble et mareritt
Turistattraksjon
I konseptet som er foreslått går det en 1550 meter lang flytebru fra Bjørlykke til Saudeholmen.
For å unngå en stigning brattere enn hva EUs tunnelsikkerhetsforeskrift tillater går brua i en bue inn til holmen, hvor den fortsetter ned i rørbrua som går over til Breivik.
Målet er at brua skal være så arkitektonisk fin at den sees på som en turistattraksjon folk ønsker å besøke.
– Vi ønsker at Saudeholmen skal bli et sted folks topper opp og nyter utsikten, eller hiver uti et fiskesnøre. I vår region er det veldig populært å sykle, vi håper Saudeholmen vil være et mål for sykkelentusiaster, sier han.
Les også: Disse fjordkryssingene kan endevende biltrafikken på Østlandet
