Hvilke typer skader oppstår oftest på sykkelveinettet?
Gjennom forskning og utviklingsarbeidet (FoU) Bevegelse kom det fram at flere byggherrer opplevde en økt slitasje da barveisstandarden for gang- og sykkelvei – GsA – ble innført. Det vanligste problemet som ble nevnt var skader på asfalten i form av sprekker. Hva som er årsaken til skadene, er vanskelig å slå fast. GsA innebærer flere tiltak per sesong, og da ofte med kjøretøy som er tyngre enn det veien er beregnet for. I tillegg benyttes salt som både har en nedbrytende effekt på asfalt og betong og potensielt kan endre frysepunktet i marken slik at det tar lengre tid før telen setter seg. Sannsynligvis er det en kombinasjon av flere årsaker til at skadene oppstår.
Hva betyr vinterdriftsklassene for sykkelveistandard?
Det er vanlig å skille på barveisstandard – GsA – og vinterveistandard – GsB. På en strekning med GsA skal veien i utgangspunktet være fri for is og snø. For å klare dette benyttes salt i kombinasjon med brøyting og kosting av gang- og sykkelveien. På en strekning med GsB benyttes det ikke salt, og det tillates en tynn og jevn snø-/issåle med god friksjon.
Hvilke fordeler og ulemper har disse?
GsA har en klar fordel med tanke på framkommelighet og da særlig for personer med nedsatt bevegelsesevne. Bar asfalt er også en fordel for personer som ikke er vant til å sykle på vinterføre eller som går med barnevogn. GsA reduserer også behovet for rengjøring om våren, da det ikke blir lagt ut strøsand. Ulempen er at det koster mer med så høye driftskrav, samt at salt har noen ulemper både for konstruksjoner, sykler og miljø. GsB er en lavere standard, men fortsatt svært høy sammenlignet med generell drift på mange gang- og sykkelveier. Fordelen er at man unngår saltets negative effekter. Ulempen er at ved værskifter rundt nullpunktet kan en snø-/issåle gå i oppløsning og skape vanskelige forhold for både gående og syklende.
Hvilke tiltak kan redusere skader på sykkelveier og forlenge levealderen?
Noen byggherrer understreket at de ønsker seg mindre kjøretøyer til drift av gang- og sykkelveier. Dette var blant annet på grunn av at man mistenkte at vekten til mange av dagens kjøretøy påfører en for stor belastning på veikonstruksjonen. Bedre vedlikehold av veidekket kan også være en del av løsningen. I flere områder har problemene med at gang- og sykkelveiene går i oppløsning tilnærmet forsvunnet etter en reasfaltering. Dette kan tyde på at slitasjen reduseres når mindre vann, som bidrar til telehiv, kommer inn i veikroppen.
Hva bør forskningen fokusere på framover?
Det finnes mange temaer for videre forskning på vinterdrift av gang- og sykkelveier. Mye av dagens utstyr som benyttes er tilpasset bilveier, så utvikling av bedre og mer egnet utstyr er viktig. Også de samfunnsmessige effektene av vinterdrift bør undersøkes nærmere. Hva er for eksempel effekten av god vinterdrift sett opp mot endring i antall ulykker og antall som velger å gå og sykle året rundt?
Artikkelen ble først publisert i Teknisk ukeblads månedsmagasin 6/21.
– Saltvann er noe vi kan i Norge
