Ingen ting skaper så store assosiasjoner til Orwells 1984 som videoovervåking.
Det som i dag er blitt til videoovervåking, startet på 60-tallet som kameraovervåking.
Fjernsynskameraer var noen formidable saker og ikke noe som enkelt ble montert i taket. Derimot tok man i bruk fotoapparater. Mange banker investerte i slike innretninger som satt skjult i lydtette kasser for ikke å avsløre seg med lukkerklikk og motorlyd fra framtrekk av filmen. De kunne utløses av automatiske eller manuelle alarmer.
Slike kameraer var vanlig i enkelte installasjoner helt frem til midten av 80-tallet. En av de store fordelene var at man fikk bilder av høy kvalitet.
Video
Det som virkelig fikk fart på levende bilder, var muligheten til å kunne lagre dem på bånd. VHS ble den store driveren.
På begynnelsen av 80-tallet, når slike systemer kom til akseptable priser, brukte man fortsatt rørkameraer som både var store og dyre.
Hele bildeflyten var analog. Fra kamera via koaksialkabler til opptak og betraktning på skjerm. For å kunne lagre et så stort frekvensområde inn på et magnetbånd roterte skrivehodet hurtig mot et saktegående bånd slik at det beskrev et slags fiskebeinsmønster. Likevel var oppløsningen svært begrenset i forhold til i dagens digitale systemer.
For å lagre opptakene brukte man tretimers VHS-bånd av forbrukerkvalitet.
Men man kunne ikke bytte bånd hver tredje time. Derfor lagret man færre bilder per tidsenhet, slik at båndet varte fra et døgn til mange døgn (timelaps). Hvis en butikk hadde fire kameraer, vekslet man også på dem slik at man f.eks. lagret ti sekunder video fra hvert kamera etter hverandre i løpet av et døgn.
Bildefrekvensen kunne være rundt tre bilder i sekundet, eller mindre. Resultatet ble ikke så mye video som en rekke stillbilder. Var det svært viktig å fange alt som skjedde hele tiden, benyttet man en VHS-spiller per kamera.
På starten av 90-tallet kom videomultipleksere (QUAD) som kunne fordele fire videoer inn på hver sin fjerdedel av bildet. På den måten fikk man kontinuerlige opptak, men med dårligere oppløsning.
Digitalisering
Digitalisering av videoovervåking har skjedd i mange trinn.
På 90-tallet kom kameraer basert på CCD-sensorer som erstattet rørkameraene, men disse sendte fremdeles analoge signaler over en koaksialkabel.
Mot midten av 90-tallet ble det mer vanlig å lagre bildene på harddisk i en pc. Det fjernet mange av begrensningene med båndkassetter. De analoge signalene ble digitalisert på et kort i lagringsenheten før de ble lagret.
Når opptakene var vel i havn på harddisken i digitalt format, banet det også vei for ny funksjonalitet som ikke var mulig med analoge opptak. Man kunne for eksempel lett søke etter hendelser innen et utvalgt område av bildet uten å måtte se gjennom et helt videobånd.
IP-kamera
Selv om opptakene har vært lagret digitalt lenger, er det mindre enn ti år siden digitale kamera slo gjennom for alvor.
Såkalte IP-kameraer kobles nå til nettet som all annen datautrustning og mange av dem kan også kobles til trådløst.
IP-kameraer tilbyr en helt annen oppløsning enn før. Med et analogt kamera trengte man 20 prosent av skjermen for å identifisere en person. Med et digitalt trengs det bare 160–180 piksler.
Vanlige oppløsninger i dag er 1,3 og 3 megapiksler i HD. Det høres kanskje ikke så mye ut målt mot vanlige kameraer, men det er veldig mye på video. Til sammenligning bruker NRK bilder på en megapiksel når de sender i HD.
Les også:
TEST: Objektiv gjør iPhone til bedre kamera
Nikon med 36 megapixler i fullformat
Digital revolusjon
Overgangen til digitalteknologi har gitt videoovervåking mer enn bedre oppløsning.
Bildeanalyse har gjort det mulig å automatisere og effektivisere overvåkingen.
Tidligere var det vekterens årvåkenhet som bestemte hvor mye man fikk ut av informasjonen på videoskjermene. Men jo flere kameraer en vekter skulle følge med på, desto større var muligheten for menneskelige feil.
I dag kan programvaren ta grovjobben. Den kan sortere ut situasjoner og varsle vekterne når de må følge med på hva som skjer.
En katt i det overvåkede området er ufarlig, men systemet bør gi alarm når det kommer mennesker.
Ansikter
Akkurat som i mange mobilkameraer, kan også programvaren i overvåkingssystemer skille ut ansikter.
Det kan utnyttes på mange områder. I butikker kan benyttes til å telle kunder, men også til å avgjøre kjønn og aldersgruppe, og hvor de beveger seg. Det kan gi verdifull informasjon som blant annet kan brukes til å organisere lokalene.
I mange situasjoner monteres det kameraer som gir oversikt over et område. Likevel ønsker man å kunne gjenkjenne ansikter og bilskilter. Det kan være vanskelig med noen kamera, men i noen tilfeller kan moderne HD-kameraer løse dilemmaet og gi både oversikt over et større område samtidig som det kan vise detaljene som trenger til identifikasjon.
Ansikt- og skiltgjenkjenning kan også brukes for å lagre slike deler av bildet i den beste HD-oppløsningen. Resten av bildet kan lagres mer kompakt i SD-oppløsning.
Nettet blir mer finmasket
Avansert analyseprogramvare kan også brukes til å varsle hvis enkelte personer dukker opp et spesielt sted.
Slik teknologi er fremdeles på utviklingsstadiet, men blir stadig bedre. Spesielt de som jakter på kjente forbrytere og terrorister er interessent i å få slike alarmer.
Det finnes også systemer som kan skille ut mistenkelig oppførsel eller varsle om personer oppholder seg ekstra lenge på samme sted eller andre parametere som indikerer at noe er galt.
Det er litt enklere med biler. Det er lett å identifisere bilskilter og gjøre oppslag i en database. Slik teknologi brukes allerede i landets bomstasjoner.
I tillegg kommer en ny generasjon kameraer som kan lære seg hva som er normalt etter å ha vært i drift en stund, og gi alarm hvis noe avviker fra normalsituasjonen.
Fikser lyset
Gode lysforhold er alltid viktig for å få gode bilder.
Et tradisjonelt problem er kameraer som skal fungere godt både i kunstig belysning og når dagslyset flommer inn.
Kommer det mye dagslys inn i en del av bildet vil det endre lysmålingen, og gjøre resten av bildet for mørkt til at man kan observere detaljer.
I dag kan man få digitale kameraer som løser dette dynamikkproblemet. I stedet for å ta et bilde tar kameraet to med svært ulik innstilling av blenderen. Så settes de to bildene sammen til et og gjør detaljene i de ellers mørke områdene synlige.
Mange anvendelser
Videoovervåking brukes til langt mer enn å sikre seg mot innbrudd.
De brukes i logistikk for å følge varer som faller av transportbånd, feilplasserte pakker, plassering av containere osv.
Kameraer med nattsyn kan benyttes til å manøvrere båter om natten og de har militære anvendelser.
Kilde: Rune Braastad, Proxll
Les også:
