To og et halvt år etter at det fløy første gang, har Sikorsky CH-53K nå fullført de viktigste flytestene.
Det digre transporthelikopteret bærer navnet King Stallion, og skal etter planen tas i bruk av US Marine Corps neste år.
Løfteegenskapene ble satt på prøve på en testflyging i februar, da maskinen løftet maksimalvekten på ekstern lastekrok, 36.000 pund (16,3 tonn), fra Sikorskys testanlegg i West Palm Beach i Florida.
- Fra tidligere testing: Dette helikopteret er like kraftig som sju Sea King
Mer enn en oppgradering
Den første utgaven CH-53A Sea Stallion har vært i drift i over 50 år, mens CH-53E Super Stallion ble tatt i bruk tidlig på 1980-tallet.
Selv om King Stallion fra utsiden ser ganske likt ut som Super Stallion, understreker Sikorsky at dette er mer enn en oppgradering - det regnes som et helt nytt helikopter. Det har blant annet nye nye motorer, ny hovedrotor med sju komposittblader med nedoverbøyde bladtipper og ny avionikk.
Ifølge motorprodusenten General Electric vil den nye T408-motoren (GE38-1B) by på 57 prosent mer kraft samtidig som den bruker 18 prosent mindre drivstoff enn forgjengeren T64 som sitter i CH-53E.
Helikopteret har tre slike motorer som hver yter maksimalt 5.595 kW, med andre ord til sammen 16,8 MW (22.500 akselhestekrefter, shp). Til sammenligning har Norges nye redningshelikopter, AW101, heller ikke dette noen liten mygg, tre GE CT78E-motorer som samlet yter maksimalt cirka 5,7 MW.
Til og med CH-53K blir så vidt overgått av det russiske helikopteret Mi-26T2 som har to D-136-2-turbiner som til sammen leverer i overkant av 17 MW. Helikopteret har en maksimal avgangsvekt på 56 tonn, en åtteblads hovedrotor og kan bære 20 tonn nyttelast.
- Helikoptertrøbbel i Norden: Norge har en NH90-skandale - Danmark har en AW101-skandale
Fly-by-wire
.jpg)
Det nye fly-by-wire-systemet (FBW) på CH-53K har ifølge produsenten mange fordeler, blant annet at det øker sikkerheten i såkalte «brown/white-out»-forhold.
For det er ikke så rent lite rotorvind som genereres av helikoptre i denne størrelsen. Bare halerotoren produserer like mye kraft som hovedrotoren på et mellomtungt helikopter, og hovedrotoren har en diameter på 24 meter.
Flygerne får dynamisk tilbakemelding i styrekontrollene (både «collective og cyclic») via såkalte «active inceptors», som for eksempel bidrar til at de kan rette oppmerksomheten sin ut i stedet for å måtte holde blikket på instrumentene. Systemet er utviklet av BAE Systems som også leverer dette til blant annet F-35.
Den nye versjonen av det tunge transporthelikopteret er konstruert for å kunne bære tre ganger så mye nyttelast, mer enn 12 tonn, som forgjengeren CH-53E i en oppdragsradius på 110 nautiske mil i såkalte «high hot»-forhold.
Midtkroken er konstruert for 16,3 tonn (36.000 pund), mens løftekrokene foran og bak skal klare 11,4 tonn. Helikopteret har en maksimal avgangsvekt på 39,9 tonn og skal klare en marsjhastighet på 141 knop. Kabinarealet er på romslige 24,57 m2med en takhøyde på to meter.
Det amerikanske forsvaret har bestilt 200 CH-53K som etter planen skal fases inn i US Marine Corps fra 2019. Noen av dem skal inn i HMX-1-skvadronen, med base i Quantico ved Potomac-elva sør for Washington D.C, som opererer presidenthelikoptrene.
- Les mer om denne her: Trump må fly med Sea King lengre enn den norske 330-skvadronen
