En av Norges tyngst trafikkerte strekninger er overmoden for oppgradering, men myndighetene har etter flere tiår fremdeles ikke klart å finne ut hvordan de skal gjøre det.
Det dreier seg om den drøye to mil lange strekningen mellom Asker og Framnes, bedre kjent som Vestkorridoren på E18.
Korridoren er den eneste hovedfartsåren inn til Oslo fra vest, noe som betyr at det ofte er trafikkorker på strekningen – særlig i rushtiden.
Håper å være gang i 2018
Planleggingen av den nye veien har allerede kostet 80 millioner kroner, men fremdeles er det usikkert hvordan den skal bygges.
Prosjektleder Knut Gløersen i Statens vegvesen sier til Teknisk Ukeblad at planen er å sende forslag til reguleringsplan til Bærum kommune i juni 2016. Går det fint, godkjennes denne våren 2017.
Samtidig skal det legges fram en sak om bompengefinansiering for lokal behandling slik at den også kan være behandlet i kommunene og fylkeskommunen innen sommeren 2017, som betyr at det kan legges fram en bompengeproposisjon for Stortinget våren 2018.
– Tidligst mulig start av forberedende arbeider kan da være sent i 2018, og tyngre anleggsdrift i 2019. Dette er en stram framdriftsplan som forutsetter at det ikke oppstår noen komplikasjoner underveis, sier han.
Se stor oversikt: Dette er de 15 største veiprosjektene i Norge
Antallet biler skal øke
Men komplikasjoner kan det bli. Ifølge NRK viser beregninger fra Statens vegvesen at 127.100 biler passerte Oslo-grensa hvert døgn i 2014.
Uten å ta hensyn til bompenger vil antallet biler med ny E18 øke til 176.130 i 2030 (økning på 39 prosent), mens antallet uten ny E18 vil være 169.380 biler (økning på 33 prosent).
Med andre ord: Det kan bli flere biler på veien uansett hva man velger å gjøre.
Det er et problem.
Les også: Vegvesenet skulle spare og valgte spansk. Prosjektet ble et mareritt
Kan bryte klimaforliket
I 2012 ble nemlig alle partiene på Stortinget – med unntak av Fremskrittspartiet – enige om et klimaforlik.
Her står det blant annet at «veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange».
Bakgrunnen var at transportsektoren utgjorde 32 prosent av Norges samlede klimagassutslipp i 2010.
Forskjellige meninger
Teknisk Ukeblad har derfor spurt alle miljøpolitiske talsmenn- og kvinner på Stortinget hvordan de vil løse problemet.
Både Høyre, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet de Grønne vil ha bedre kollektivfelt og sykkelveier, Fremskrittpartiet vil bygge ut en større motorvei for å få bedre trafikkflyt og bedre plass til kollektivtransport, mens Kristelig Folkeparti ikke vil gå for planene som ligger til grunn fordi partiet ønsker en sterkere kollektivsatsing.
Arbeiderpartiet er enig i at veien må oppgraderes, men vil også ha sterkere satsing på jernbane- og kollektivtilbudet. Også Senterpartiet legger vekt på kollektivtilbudet.
Les også: Kinesere vil bygge hele Sveriges lyntog-nett på fem år
Nikolai Astrup (Høyre)
– Aller først vil jeg si at Statens vegvesen anslår at trafikken med ny E18 vil være om lag på dagens nivå når man regner inn effekten av bompenger, sier han.
– Hvordan skal dere løse trafikkutfordringen i Vestkorridoren?
– Ved å etablere eksklusive bussfelt i begge retninger vil vi få betydelig økt kollektivkapasitet og effektivitet og gjøre det langt mer attraktivt å reise kollektivt, sier han.
– I tillegg vil miljøtunneler under områder som Sandvika, Asker, Holmen og Høvik gjøre det mulig å fortette kraftig rundt sentrale kollektivknutepunkt. Det betyr at vi får vesentlig mer ut av investeringene i nytt dobbeltspor for jernbanen i Vestkorridoren, og at befolkningsveksten i Vestkorridoren skjer i tilknytning til kollektivknutepunkt, sier han.
Sentralt prosjekt
– Miljøtunneler vil ikke bare legge til rette for miljøvennlig arealplanlegging og fortetting, men hele Vestkorridor-prosjektet vil forbedre lokalmiljøet og gi mindre støy og støv langs hele strekningen. Prosjektet innebærer også at det vil etableres svært gode sykkelfelt hele veien fra Asker til Oslo, sier Astrup.
– Ny E18 er en sentral del av Oslopakke 3. Dersom ny E18 tas ut av Oslopakke 3 faller hele pakken sammen, og helt sentrale miljø- og kollektivprosjekter i Oslo og Akershus vil bli satt i spill. Det betyr for eksempel at Fornebubanen kan bli utsatt, sier han.
Les også: Det har tatt 16 år. Nå er verdens lengste jernbanetunnel ferdig
Oskar Grimstad (Fremskrittspartiet)
– Beregningene viser at det er et stort behov for bedre infrastruktur og styrking av effektiviteten gjennom bygging av ny E18. Derfor satser vi og regjeringen så sterkt som vi gjør på bygging av ny og bedre veg. Gode motorveger med mange nok felt er helt avgjørende for god og miljøvennlig flyt i trafikken, sier han.
– En satsing på dette, pluss en sterk økning av kollektivtilbudet vil i sum dekke det behovet som er skissert med busser og andre offentlige lavutslippskjøretøy basert på biodrivstoff eller andre lavutslippsenergier, sier Grimstad.
Rigmor Andersen Eide (Kristelig Folkeparti)
– Vi må systematisk arbeide for å nå klimaforlikets mål om at trafikkveksten tas ut på miljøvennlig måte. Samtidig vil det i overskuelig framtid være en køproblematikk i rushtidene dersom det ikke gjøres noe. E-18 er ikke bare en storbyvei, men også en gjennomfartsvei, sier hun.
– Vi går ikke for E-18-planene slik de nå foreligger, men erkjenner at det må utbedringer til – blant annet for å fjerne flaskehalser. I dag er også kø i rushtida et hinder for busstrafikken, som dermed blir mindre attraktiv, sier hun.
– Vekstutfordringene må løses både med gulrot og pisk, altså både med bedre kollektivtilbud og bruk av bompenger, sier Eide.
Les også: Norske Bjørn kjørte 728 kilometer i en Tesla – på én lading
Ola Elvestuen (Venstre)
– En ny E18 skal ikke føre til økt trafikk. Det handler først og fremst å få kollektivfelt ut av byen og legge til rette for en høystandard sykkelvei begge veier. Vi må holde fast på at sykkel og kollektivtrafikk skal ta veksten i trafikken, ikke biler, sier han.
– Skal man ta trafikkveksten er det satsing på kollektivtrafikk som har vist seg å virke i Oslo. E18 trenger en oppgradering, ikke en kapasitetsøkning, sier han.
– Innen 2030 må man ha en bomring og en rushtidsfunksjon som gjør at man får spredd trafikken. Vi kan også tenke på hvordan man kan bruke IKT-løsninger bedre for å styre trafikken bedre enn det vi gjør i dag. I tillegg vil bygging av Fornebubanen frigjøre kapasitet inn mot Oslo, sier han.
– Til sist må vi ha en satsing på jernbane, som tar altfor lite av trafikken til Oslo. Det må lages en helt konkret plan for å få opp kapasiteten og frekvensen, sier Elvestuen.
Terje Aasland (Arbeiderpartiet)
– Prognosene viser at vi må styrke innsatsen innen kollektivtransport, særlig på jernbanen, slik at den uavhengig av vegløsning i større grad avlaster biltrafikken. Vi har foreslått en sterk satsing på jernbane, en satsing som må fortsette og forsterkes, sier han.
– Vi har sagt og mener at staten skal ta opp til 70 prosent av kostnaden ved viktige kollektivprosjekter i de store byene, nettopp for å begrense bilbruken i disse regionene. Vi har også foreslått å bruke én milliard kroner ekstra hvert år i ti år på kollektivtransport i og rundt de store byene. Vi må utbedre veien i Vestkorridoren, men vi må satse langt mer på tog og andre former for kollektivtransport, mener han.
Stor oversikt: Stor oversikt: Her er rekkevidden til alle elbilene du kan kjøpe i Norge
Heikki Holmås (Sosialistisk Venstreparti)
– Dagens høyrebyråd med Venstre på slep ligger an til å bryte klimaforliket fordi de ikke har grep på plass for å stagge trafikkveksten. Å redusere trafikken inn til Oslo er avgjørende for å sikre folk ren og trygg luft. Vi vil sørge for sammenhengende kollektivtrase til Asker og ta ett av dagens fossilfelter og gjøre det om til miljøfelt for el-biler, kameratkjøring og eventuelt andre grupper, sier han.
– I tillegg vil vi redusere tilgjengelige parkeringsplasser i Oslo for å gi bedre plass til fotgjengere og syklende. Vi vil også øke bompengene med rushtidsavgift og miljødifferensiering for å finansiere bedre kollektivtilbud og sykkelvegutbygging, sier Holmås.
– For å sikre folk et godt kollektivalternativ vil vi også prioritere T-banetunnel, Fornebubane og jernbanetunnel med innfartsparkering. På den måten vil folk vest for Oslo få et mye bedre tilbud enn i dag, sier han.
Les også: Vil skremme bort bilister på E18 med doble bompenger
Rasmus Hansson (Miljøpartiet De Grønne)
– Både Høyre, Venstre, Arbeiderpartiet og Statens vegvesen har gått forbausende langt i å underslå at deres E18-plan gir massiv biløking. Planen sier mye om hvor uvillige de politiske partiene er til å ta sine egne klimaløfter på alvor i samferdselspolitikken, sier han.
– Det er også en presis illustrasjon av hvorfor klimagassutslippene fra transportsektoren har økt med 30 prosent siden 1990, i en periode da utslippene ifølge de samme partiene skulle ned. Det skyldes at de store partiene, med småpartienes støtte, fortsatt tenker bil og vei, mener han.
– Hvordan vil dere løse utfordringen i Vestkorridoren?
– Med kollektiv og sykkel slik Stortinget for lengst har vedtatt, og ikke minst slik Ruter, Jernbaneverket og Statens Vegvesen selv skisserer i sin nye «Oslonav»-utredning, sier Hansson.
– Oslonav slår fast at det ikke bare er nødvendig og mulig, men også lønnsomt og fordelaktig for trivsel, helse, næringsliv og miljø og legge om Oslos samferdsel fra personbil til kollektiv, gange og sykkel. Det gir ganske enkelt bedre byer, men det forutsetter politisk vilje til å forlate tradisjonell motorvei- og biltenking, og flytte innsatsen til kollektiv, gange og sykkel, sier han.
Les også: Slik kan Olje-Norge bli hvis De grønne får bestemme
Marit Arnstad (Senterpartiet)
– Det må uansett bygges en ny E18, men legges til rette for at kapasitetsøkningen først og fremst kommer kollektivtransport som buss, og null- og lavutslippsbiler til gode, sier hun.
Les også: Her tester de om grunnen under Bærum tåler den nye gigantveien
