I dag er bygg- og anleggsnæringen ansvarlig for ca. 4,5 prosent av landets klimagassutslipp. Utslippene kommer i hovedsak fra bruk av fossilt brensel i transport og drift av anleggsmaskiner.
Om vi bytter til elektriske anleggsmaskiner, kan vi få lavere utslipp, mindre støy, mindre forurensning, bedre luftkvalitet og dermed bedre arbeidsmiljø.
Til nå har elektriske maskiner blitt testet ut på byggeplasser i Oslo, med god tilgang til nettstrøm.
Sintef har gjort en kartlegging som viser at elektrifiseringen alt i alt fungerer bra, selv om det kan være utfordringer med strømforsyning og lading når flere, store anleggsmaskiner skal brukes samtidig.
Et suksesskriterium er at kommunen stiller tydelige krav til utslippsfrie bygge- og anleggsplasser, slik Oslo kommune har gjort. I tillegg trengs det gode muligheter for lading og drift av maskinene.
Nå skal erfaringene fra Oslo brukes til å forbedre anskaffelseskrav for Rogaland fylkeskommune.
Sjeldent oppdrag: Denne brua fra 1843 må forsterkes – uten at det synes
Skal elektrifisere stor anleggsplass med begrenset strømtilgang
Men hvor lett er det å gjøre mer avsidesliggende anleggsplasser fossilfrie? Og hva når det i tillegg er snakk om energikrevende aktiviteter og store maskiner?
– Det er absolutt mulig å skalere opp løsningene fra byggeplassene i Oslo, men vi må finne andre løsninger for å dekke energibehovet, sier SINTEF-forsker Marianne R. Kjendseth Wiik.
Hun har sett på energi- og effektbehovene når en anleggsplass i Gjesdal kommune i Rogaland skal bli helelektrisk, og kartlagt energiressursene i nærheten.
.jpg)
Kluge-tippen er i dag et sentralt mottak og mellomlager for steinmasser fra anleggsprosjekter i regionen. Hovedaktivitetene er gjenvinning, knusing og transport av masser. Dette er svært energikrevende prosesser, og det lokale strømnettet har ikke stor nok kapasitet til å håndtere de beregnede topplastene når anleggsplassen skal elektrifiseres.
En rekke norske selskaper slipper å følge nye bærekraftregler
Fornybar «kombinasjonspakke»
For en utslippsfri anleggsplass trengs det et nytt energisystem som dekker både energibehov og effekttopper når flere maskiner kjører samtidig. Derfor ser forskerne på løsninger med solceller, batterier og hydrogenaggregat som ekstra strømforsyning til anleggsmaskinene.
– Det er fordeler og ulemper ved alle typer energikilder og energibærere. Nå er utfordringen å finne ut hvordan de ulike teknologiene bør kombineres for mest mulig effektiv og lønnsom drift. I tillegg trengs det gode muligheter for lading og drift av maskinene, sier Kjendseth Wiik.
Hvis alt går etter planen, skal de første helelektriske maskinene testes ut på anleggsplassen i løpet av 2024.
Prosjektet Utslippsfri byggeprosess i Rogaland støttes av Regionale forskningsfond Rogaland. Partnere i prosjektet er SINTEF, Rogaland fylkeskommune, Rental.one, RISA, Eldrift, Westgass Hydrogen, PSW Automation, Norsolar og Gjesdal kommune.
Artikkelen ble først publisert på Gemini.no.
Dette lover Bane Nor å levere i år
