I løpet av et 24 timer langt hackathon laget Bouvets utviklere en webapplikasjon de har kalt Plukk.
For å gjøre det gøy å levere plastavfall, har Bouvet forsøkt å lage en panteordning som belønner folk for å levere inn plast.
En QR-kode på avfallsposen med plast viser at det er akkurat du som har vært flink og resirkulert. Belønningen kan være penger, et lodd i et pantelotteri eller kanskje mulighet til å gi beløpet til et godt formål.
- Kina har stanset importen: Nå sliter verden med å bli kvitt plastsøppel (Ekstra)
Plastpanting istedenfor dorullsalg
Eirik Bonesmo Grimsmo, kommunikasjonsrådgiver hos Bouvet, sier at de vil prøve å ta Plukk videre.
Han mener appen kan bidra til å motivere folk til å sortere ut plasten fra husholdningsavfallet, men det er ikke hovedmålet.
– Vi tenker hovedsakelig at dette skal motivere privatpersoner til å samle inn plast ute, sier Grimsmo.
En mulig effekt han ser for seg, er at dugnaden for idrettslaget er å samle inn plast, istedenfor å selge doruller.
- Ikke politisk flertall: Nå kan norsk CO2-fangst bli utsatt igjen
Trenger et mottak for plasten
Dersom en kommune eller en annen aktør vil ta i bruk appen, må det være et mottak for plasten, der QR-koden kan leses.
Bouvet mener at et mottak kan være steder der du også kan pante flasker, avfallsmottak eller resirkuleringsstasjoner.
– Hele pantesystemet kan implementeres hvor som helst. Alt man trenger er en QR-kode og en leser, sier Grimsmo.
– De har kommet fram til en løsning på 24 timer, og har potensiale for å tenke videre og tilpasse den til ulike aktører, sier Stokkan.
Plastkoordinator i Bymiljøetaten Anja Stokkan var til stede under Bouvets hackaton som fagperson. Hun har også vært i samtale med Bouvet om Plukk i etterkant, og hun mener at Plukk er en løsning som er verdt å holde fast ved.
– De har kommet fram til en løsning på 24 timer, og har potensiale for å tenke videre og tilpasse den til ulike aktører, sier Stokkan
Vanskelig å gjenbruke havplast
Hun mener likevel det kan være en utfordring for Plukk å få til et samarbeid med det etablerte systemet for avfallshåndtering. Marint avfall kan ikke blandes med husholdningsavfall.
– En av utfordringene er at det er veldig mye gammel plast som dukker opp, med kjemikalier og giftstoffer vi ikke ønsker å ta med oss videre i materialgjenvinningen. Men hovedutfordringen er at martint avfall er skittent, sier Stokkan.
I tillegg er det såkalt eierløst avfall som mottakene ikke har ansvar for å ta imot.
Hun har vært i kontakt med Renovasjonsetaten i Oslo for å høre hvilke muligheter som finnes for Plukk.
- Luftkvalitet i Norge: Sjekker svevestøv og forurensning i hver krok av landet
Ser på mottak for marint avfall i Oslo
Stokkan ser også for seg en annen mulighet. Uavhengig av Bouvets prosjekt jobber hun med en løsning for å få på plass et eget lite mottak for marin forsøpling. Bakgrunnen er nettopp at aktørene innen avfallsfeltet ønsker at folk skal rydde strender og levere fra seg avfallet.
– Der vil man kanskje kunne bruke Plukk, sier Stokkan.
Hun tror også at Plukk kan være en motivasjonsfaktor for private husholdninger som ikke sorterer plast, eller kan sortere mer. Renovasjonsetaten i Oslo ønsker å øke sorteringsgraden.
Utgangspunktet for hackatonet var å gjøre verden til et bedre sted. 2500 mennesker stemte på hva utviklerne skulle gjøre, og plastprosjektet vant over blant annet et prosjekt som skulle hindre eldreran. Hele det 24 timer lange arbeidet ble streamet, og er fortsatt tilgjengelig her.
- Skal bli lokal energi: Sintef-prosjekt vil stoppe plast før den når havet (TU Ekstra)