For tiden jobber Norwegian Electric Systems (NES) videre med grønne løsninger for Havila Kystruten som fra januar 2021 skal ha fire nye skip i rute langs kysten fra Bergen til Kirkenes. Skipene får en tilleggsmodul og blir klargjort for hydrogen, men ifølge leder for utviklingsavdelingen i NES, Ole G. Rørhus, blir ikke denne teknologien tilgjengelig fra dag én.
– Skipene i Kystruten vil ha store batteripakker fra dag én, noe som blant annet gjør at de kan gå utslippsfritt i verdensarvfjorder. De får også en tilleggsmodul som gjør at de etter hvert kan oppgraderes til å gå på hydrogen, sier Rørhus.
– For tiden driver vi utstrakt virksomhet for å få disse løsningene på plass, der sikkerhetsaspektet er sterkt vektlagt, sier Rørhus med henvisning til at hydrogen er et lett antennelig stoff. Havyard har et eget forsknings- og utviklingsprosjekt, kalt FreeCO2AST, for å få løsningene på plass.
Mister patent på KI-oppfinnelse etter klage fra konkurrentene
6,1 MWh batteripakker
Kystruten ble tildelt kontrakten for Kirkenes – Bergen sammen med Hurtigruten for tiårsperioden til 2030. Kystruten har som mål å stille med de mest miljøvennlige skipene. NES med base i Ålesund, Bergen og Egersund er en sentral utviklingsaktør for systemer fra bro til propell.
Havila-skipene får LNG-motorer fra Rolls-Royce samt store batteripakker og energigjenvinningssystem. NES skal levere hybridpakkene, som inkluderer det som blir verdens største batteripakker på passasjerskip med 6,1 MWh.
Hydrogenprosjektet i Havila Kystruten får over 100 millioner kroner i støtte fra det statlige Pilot-E-programmet. Dette er et prosjekt med sikte på å skape grønnere skip med stadig lavere effektforbruk og miljøutslipp. Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Enova står bak Pilot-E, som delfinansierer FreeCO2AST.
Hard konkurranse
Løsningene i Kystruten er en videreutvikling av de hybride løsningene på fergene MF Hadarøy, MF Giskøy og MF Suløy. Fergene ble levert fra Havyard til Fjord1 i mars i år. Fra nyttår blir de tre fergene drevet elektrisk og utslippsfritt med lading fra land, slik tilfellet er med stadig flere fergesamband langs kysten.
Nullutslipp eller hybridløsninger på fergene er et krav fra norske myndigheter for å nå målene i Parisavtalen.
Strekningen Lote – Anda var først ut i hele verden som helelektrisk, anbudsutsatt fergesamband. Løsningene der er levert av Siemens, en av de største konkurrentene til NES.
Salgsansvarlig i NES, Stein Ruben Larsen, bekrefter at konkurransen er hard i kappløpet om å skape grønne løsninger.
– Vi leverer mye til Norge og Nord-Europa. Det er nå høy bevissthet rundt grønne løsninger globalt i den internasjonale maritime organisasjonen IMO, som følge av COP 21 og Parisavtalen. Innen 2050 er nullutslipp målet. Flere jobber med dette og konkurransen er tøff, men vi mener selvsagt at vi har de beste løsningene.
Ruter henter inn nye operatører til flere busslinjer
Sikker fremdrift
Fergen «Hadarøy» skal ifølge Havyard ha verdensrekord når det gjelder å sette en hybridferge i drift. Ifølge selskapet gikk den de første 100 døgnene uten driftsstopp.
Fergeskipper Ottar Vattøy og maskinsjef Bjørn Breiteig er fulle av lovord om det nye fartøyet.
– Fergen er bygget på de samme prinsippene som tidligere, men oppsettet er bedre. Det er mindre støy, noe som gjør dette til en bedre arbeidsplass, mener Vattøy.
.png){kind=logo}
– Det er veldig stille her når fergen går på batteri. For oss i maskinrommet blir det en bedre arbeidshverdag, sier Breiteig. Han tar oss med en rundtur under dekk der store installasjoner er plassert for å sikre fremdriften.
I høyspentrommet kommer 11.000 volt inn fra ladesystemet på land for å lade batteriene. Skipenes propeller er produsert av Kongsberg Maritime, tidligere Rolls-Royce, og er av typen AZP85. De kan roteres 360 grader.
I propellrommet står fortsatt den fossile Volvo-motoren, mest som en påminnelse om at teknologien fortsatt er på prøvestadiet.
Det er veldig stille her når fergen går på batteri. For oss i maskinrommet blir det en bedre arbeidshverdag.
Bjørn Breiteig, maskinsjef
Per Sævik på topp
Ser man på forretningsstrukturene i dette utviklingsmiljøet for grønne marine løsninger med Storfjorden som et slags utgangspunkt for testing, finner man Havila med Per Sævik på toppen. Havila har dominerende eierinteresser i så vel Havyard som Fjord1. Og NES er eid av Havyard.
Mens Havyards verft ligger i Leirvik i Sogn, har Havila og Havyard Group hovedkontor i Fosnavåg, i nærheten av Storfjorden.
– Selv om vi er 100 prosent eid av Havyard, er vi en frittstående enhet som leverer til alle deler av markedet. Også til Havyards konkurrenter. Vi er en del av et eiernettverk, og de siste to-tre årene har vi levert mye til Havyard, sier salgsansvarlig Larsen i NES. Han har base i Bergen, der selskapet driver industri i et 7000 kvadratmeter stort lokale.
– Vi velger komponenter som vi setter sammen til systemer i testfabrikken i Bergen. Engineering-delen av produksjonen er oppbygging og testing, samt softwareutvikling.
Også oljebransjen må få klimakrav
En digital fjord
– På grunn av god tilgang til data som følge av kartlegging Statens vegvesen har gjort av fjorden, i kombinasjon med verktøy vi har for simulering, kunne vi modellere en digital fjord med realistiske forhold for bølger, strøm og vind for å optimalisere energiforbruket på fergene. Når man kombinerer dette med simuleringsmodeller for fergen, kan man si at man har tilnærmet en digital tvilling av både skip og omgivelser, sier markeds- og informasjonskoordinator Carina Nærø Erntsen i Havyard Group.
– Slik flytter vi 120 biler over fjorden med et effektforbruk tilsvarende åtte, ni middels elbiler. Vi håper dette kan være med og vise hvor viktig satsingen til «Møre Ocean Lab» er, der vi ønsker at det digitale havrommet med Storfjorden skal bli et gigantisk havlaboratorium.
Se bilder fra brua og maskinrommet om bord i bildekarusellen under:
Haugesund satser på autonomiferge neste år
